§ 72. Fradømmelse av arverett
Er du dømt for en straffbar handling mot arvelateren, og arvelateren dør eller mister testasjonsevnen på grunn av handlingen, kan retten fradømme deg arveretten. Det krever en egen dom — det skjer ikke automatisk.
Blir noen dømt for en straffbar handling mot den han eller hun skulle arve, og arvelateren dør eller mister testasjonsevnen på grunn av handlingen, kan gjerningspersonen helt eller delvis fradømmes retten til arv og uskifte. Gjelder også hvis dommen går ut på utilregnelighet. Avgjørelse treffes ved dom. Blir noen fradømt retten til arv, skal arven gå som om vedkommende var død før arven falt. Reglene er ikke til hinder for at arveretten blir gitt tilbake ved testament stadfestet av Kongen.
Tre situasjoner som kan føre til tap av arverett:
1. Straffbar handling mot arvelateren selv som fører til dødsfallet eller tap av testasjonsevne.
2. Straffbar handling mot en medarving som dør — du arver mer enn du ellers ville, og kan fradømmes retten.
3. Handling som fører til at et unnfanget barn ikke fødes levende — barnet ville hatt minst like god arverett.
Gjelder også ved utilregnelighet — selv om du ikke kan straffes, kan arveretten fradømmes. Hvem som helst som ville arve mer om kravet tas til følge, kan fremme sak.
Per er straffedømt for grov vold mot sin far, som dør av skadene. De øvrige arvingene krever at Per fradømmes arveretten. Retten tar kravet til følge. Pers andel går videre til hans egne barn.
- Tro at fradømmelse skjer automatisk ved domfellelse — det krever en egen dom om arverettstap
- Tro at arveretten er tapt for alltid — den kan gjenopprettes ved kongelig stadfestet testament
Er du pårørende og mener en medarving bør fradømmes arveretten: fremme krav overfor tingretten, enten i pågående straffesak eller i separat sak. Kontakt advokat — prosessen krever solid dokumentasjon.