Ved den ene ektefellens død arver gjenlevende ektefelle en del av avdødes formue etter arveloven (lov 14. juni 2019 nr. 21), ikke etter ekteskapsloven. Størrelsen avhenger av hvilke andre arvinger avdøde etterlater seg. Etter arveloven § 8 arver ektefellen en fjerdedel når det er livsarvinger, halvparten når det bare er arvinger i andre arvegangsklasse, og alt når det ikke er nærmere arvinger. Ektefellen er sikret en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp ved arv etter loven, og seks ganger grunnbeløpet som vern mot testament.
Først skifte, så arv
For å forstå hva ektefellen arver, må man huske at det ved dødsfall skjer to oppgjør. Først foretas et skifte av ektefellenes felleseie etter ekteskapsloven, der felleseiet som hovedregel deles likt. Gjenlevende ektefelle får sin egen halvdel av felleseiet i kraft av eierskapet og delingen, ikke som arv. Deretter fordeles avdødes del, altså boet etter avdøde, på arvingene etter arveloven. Det ektefellen «arver», er en andel av avdødes del etter at den ekteskapsrettslige delingen er gjennomført.
Dette skillet er avgjørende. Når man sier at ektefellen arver en fjerdedel, gjelder det en fjerdedel av avdødes del av boet, ikke en fjerdedel av ektefellenes samlede formue.
Arvens størrelse etter arveloven § 8
Etter arveloven § 8 er ektefellens arv etter loven gradert etter hvilke andre arvinger som finnes:
Når avdøde etterlater seg livsarvinger, altså barn, barnebarn eller fjernere etterkommere, arver gjenlevende ektefelle en fjerdedel av boet. Resten fordeles på livsarvingene.
Når avdøde ikke etterlater seg livsarvinger, men arvinger i andre arvegangsklasse, typisk foreldre eller søsken og deres etterkommere, arver gjenlevende ektefelle halvparten av boet.
Når avdøde verken etterlater seg livsarvinger eller arvinger i andre arvegangsklasse, arver gjenlevende ektefelle hele boet.
Minstearv ved arv etter loven
Ektefellen er sikret en minstearv. Ved arv etter loven utgjør minstearven fire ganger folketrygdens grunnbeløp, jf. arveloven § 8. Med grunnbeløpet på kroner 136 549 fra 1. mai 2026 tilsvarer dette om lag kroner 546 196. Minstearven har størst betydning i mindre bo, der en fjerdedel av boet ville blitt mindre enn fire ganger grunnbeløpet. I slike tilfeller har ektefellen likevel krav på hele minstearven, og denne går foran livsarvingenes arv. I et tilstrekkelig lite bo kan dette innebære at ektefellen arver alt, mens livsarvingene ikke får noe.
Begrensning og vern ved testament
Avdøde kan ved testament begrense ektefellens arv, men ikke ubegrenset. Et beløp som svarer til seks ganger folketrygdens grunnbeløp kan ikke fratas ektefellen ved testament, jf. arveloven § 8. Med 2026-grunnbeløpet utgjør dette om lag kroner 819 294. Dette utgjør ektefellens testamentsvernede minstearv. Forutsetningen for at arven overhodet kan begrenses ved testament, er at ektefellen har fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død, med mindre varsling var umulig eller urimelig vanskelig.
Det må altså holdes klart adskilt at minstearven er fire ganger grunnbeløpet ved arv etter loven, mens vernet mot testamentariske begrensninger er seks ganger grunnbeløpet. Forveksling av disse beløpene er en hyppig feil.
Samspill med livsarvingenes pliktdelsarv
Avdødes livsarvinger har på sin side krav på pliktdelsarv etter arveloven § 50. Pliktdelsarven utgjør to tredjedeler av arvelaterens formue, men er beløpsbegrenset. Ektefellens arverett og livsarvingenes pliktdelsarv må ses i sammenheng når arvelater ønsker å disponere over formuen ved testament. I et samlet arveoppgjør må både ektefellens minstearv og livsarvingenes pliktdel respekteres innenfor lovens rammer.
Uskifte som alternativ
I stedet for å ta ut arven straks, kan gjenlevende ektefelle på nærmere vilkår velge å sitte i uskiftet bo etter arveloven kapittel 3. Da overtar ektefellen boet udelt og utsetter arveoppgjøret. Dette er ofte praktisk der gjenlevende skal bli boende i felles bolig. Overfor felles livsarvinger foreligger som utgangspunkt rett til uskifte, mens uskifte med særkullsbarn krever deres samtykke.
Bortfall ved separasjon eller skilsmisse
Arveretten forutsetter et bestående ekteskap. Var ektefellene separert eller skilt, eller var det før dødsfallet krevd separasjon eller reist skilsmissesak som var kommet inn til statsforvalteren eller retten, faller arveretten etter §§ 8 og 9 bort. Se også artikkel 149 om gjenlevende ektefelles arverett generelt.
Oppsummert: Ektefellen arver etter arveloven av 2019 en fjerdedel av avdødes bo når det er livsarvinger, halvparten ved arvinger i andre arvegangsklasse, og alt når det ikke er nærmere arvinger. Minstearven er fire ganger grunnbeløpet ved arv etter loven og seks ganger grunnbeløpet som vern mot testament, det vil si om lag kroner 546 196 og kroner 819 294 med grunnbeløpet for 2026.