§ 19-11. Hvem får forsikringssummen når et medlem dør

Paragrafen svarer på et spørsmål som ofte er uklart i gruppeordninger: hvem får pengene når et medlem dør? Første ledd åpner for at forsikringstakeren (den som har tegnet gruppeavtalen) kan avtale å få summen selv, men bare når forsikringen ikke tjener til å forsørge noen. Andre ledd gjelder forsikring på ansattes liv og forsikring som en forening har tegnet for medlemmene. Der kan arbeidsgiveren og de ansatte, eller organisasjonen deres, bli enige om hvilke regler om utbetaling ved dødsfall som skal inn i forsikringsavtalen.

Tredje ledd er et sikkerhetsnett. Har ingen avtalt noe, og har medlemmet heller ikke pekt ut en begunstiget (den som skal motta summen), går summen til de etterlatte etter standardreglene i annen til fjerde ledd i § 15-1. Etter dem går summen som hovedregel til ektefellen. Unntaket er hvis separasjon eller skilsmisse var innvilget eller avgjort ved dom før dødsfallet. Summen som ikke tilfaller ektefellen, går til arvingene etter lov eller testament (§ 15-1).

Rekkefølgen betyr at avtalen og medlemmets eget valg går foran. Kommer medlemmene inn i ordningen ved selv å melde seg til selskapet, kan hvert medlem peke ut en begunstiget (§ 19-12). Regler som ellers retter seg mot forsikringstakeren, gjelder da for medlemmet. Først når verken avtale eller valg finnes, slår lovens standardregel inn. Eksempel: I en ordning der ingen har avtalt utbetalingsregler, og medlemmet ikke har pekt ut noen, går summen til ektefellen, eller ellers til arvingene.

Paragrafen må ses sammen med reglene om hva medlemmet kan gjøre med rettighetene sine. Så lenge kravet ikke har forfalt, kan medlemmet ikke overdra retten. Retten etter en kollektiv livsforsikring med kapitalutbetaling kan som utgangspunkt pantsettes (§ 19-13). Medlemmer som mister dekningen ved opphør, kan fortsette forsikringen individuelt uten nye helseopplysninger (§ 19-7).