Hva skjer hvis barnet var gift i hjemlandet?
Et barn som er gift eller samboer, har ikke rett til familieinnvandring som barn. Retten i utlendingsloven § 42 gjelder bare barn under 18 år «uten ektefelle eller samboer». Et ekteskap inngått i utlandet mens en av partene var under 18 år, blir som hovedregel ikke anerkjent i Norge, men det gir ikke barnet en automatisk rett. UDI ser da på om barnet faktisk lever i et samliv, og saken kan i tillegg vurderes etter regelen om sterke menneskelige hensyn.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om gift barn og familieinnvandring
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneUtlendingsloven § 42 gir barn under 18 år rett til oppholdstillatelse hos foreldre i Norge. Både første og annet ledd har den samme avgrensningen: barnet må være «uten ektefelle eller samboer». UDI sier det samme på sine sider: du kan ikke være gift eller ha samboer.
Begrunnelsen er at et barn som har giftet seg eller flyttet sammen med en partner, har etablert sin egen familie. Familieinnvandring som barn skal gjenforene barnet med foreldrene, ikke flytte et nytt par til Norge. For par gjelder egne regler, og der er det et krav at begge er over 18 år, og som hovedregel over 24.
Alderen regnes etter utlendingsloven § 50. Barnet regnes som under 18 år hvis søknaden med alle nødvendige opplysninger og vedlegg er kommet inn før 18-årsdagen.
Når ekteskapet ikke anerkjennes i Norge
Mange barneekteskap er gyldige i landet der de ble inngått, men ikke i Norge. Ekteskapsloven § 18c sier at et ekteskap inngått i utlandet mellom parter som verken var norske eller bosatt i Norge, ikke anerkjennes hvis en av dem var under 18 år ved vielsen. Var en av partene norsk eller bosatt her, gjelder § 18b, med samme resultat for ekteskap der en part var under 18.
Statsforvalteren kan likevel anerkjenne ekteskapet i noen tilfeller. Etter § 18c kan det skje når partene nå er over 18, var over 16 ved vielsen, og den som var mindreårig, selv ønsker det. Det kan også skje når sterke grunner taler for det.
Hva betyr dette for en søknad om familieinnvandring? Lovteksten i § 42 sier ikke direkte hvordan et ekteskap som ikke anerkjennes, skal behandles. Det som er klart, er at regelen også utelukker barn som er samboere. Lever barnet sammen med ektefellen, er det ikke «uten ektefelle eller samboer» i praksis, uansett hva norsk rett sier om ekteskapet. Har barnet derimot aldri bodd med den det ble giftet bort til, eller har forholdet tatt slutt, er det denne faktiske situasjonen søknaden må dokumentere.
Barn som er skilt eller har mistet ektefellen
Ordlyden ser på om barnet har ektefelle eller samboer, ikke på om barnet har vært gift. Et barn som er skilt eller har blitt enke eller enkemann, kan derfor etter ordlyden falle inn under § 42.
UDI vil be om dokumentasjon på at ekteskapet er oppløst, for eksempel en skilsmissebevilling eller en dødsattest. Det må også gå fram at barnet ikke har et nytt samliv. Er det tvil om forholdet faktisk er avsluttet, kan UDI be om intervju.
Zahra ble giftet bort som 15-åring
Parisa har permanent oppholdstillatelse og bor i Kristiansand. Datteren Zahra ble igjen hos bestemoren i hjemlandet. Som 15-åring ble Zahra giftet bort til en mann på 23 år. Hun bodde hos ham i fire måneder, flyttet så tilbake til bestemoren, og familien fikk ekteskapet oppløst lokalt. Zahra er nå 17.
Parisa søker familieinnvandring for Zahra og legger ved dokumenter om skilsmissen og en forklaring om hvor Zahra bor. Ekteskapet ble inngått mens Zahra var under 18, mellom parter som ikke var norske eller bosatt i Norge, og er ikke anerkjent etter ekteskapsloven § 18c. Zahra har heller ikke lenger ektefelle eller samboer. UDI vil vurdere saken etter § 42 og se på dokumentasjonen. Søknaden må komme inn før Zahra fyller 18.
Sammenlign med Bilal, som er 16 år og bor sammen med kona si i farens hjemby. Faren bor i Norge og vil at Bilal skal komme. Bilal har en samboer i lovens forstand, og han har ingen rett etter § 42, selv om ekteskapet ikke ville blitt anerkjent i Norge.
Andre muligheter når retten som barn ikke gjelder
Faller barnet utenfor § 42, kan søknaden vurderes etter utlendingsloven § 49. Den gir adgang til tillatelse når sterke menneskelige hensyn tilsier det, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. Det er en kan-regel, og terskelen er høy.
Barneekteskap kan også være tvangsekteskap. Står barnet i fare for å bli tvunget tilbake til ektefellen, er det et spørsmål om vern og hjelp, ikke bare om familieinnvandring. Opplysninger om tvang bør komme fram i søknaden, fordi de sier noe om barnets omsorgssituasjon og om hva som er barnets beste.
Ektefellen til barnet kan heller ikke få familieinnvandring som ektefelle så lenge en av partene er under 18. Ektefelleregelen i § 40 krever at begge er over 18 år, og 24-årskravet gjelder i tillegg i mange saker.
Kort oppsummert
- Gift barn familieinnvandring: et barn som er gift eller samboer, har ikke rett til oppholdstillatelse som barn etter § 42.
- Et ekteskap inngått i utlandet før en av partene fylte 18, anerkjennes som hovedregel ikke i Norge, jf. ekteskapsloven §§ 18b og 18c.
- I praksis er spørsmålet om barnet lever i et samliv. Skilsmisse eller oppløst forhold må dokumenteres.
- Søknaden må komme inn før 18-årsdagen.
- Faller barnet utenfor § 42, kan saken vurderes etter § 49, men terskelen er høy.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.