JAKan et tvangsekteskap oppløses?

Ja, et tvangsekteskap kan oppløses. Den tvungne ektefellen kan reise søksmål for å få ekteskapet kjent ugyldig etter el. § 16 tredje ledd, eller kreve skilsmisse uten forutgående separasjon etter el. § 23. I tillegg kan statsforvalteren reise sak for å få dom for at ekteskapet ikke består, jf. el. § 16 a. Det finnes altså flere parallelle veier ut av et tvangsekteskap.

Ugyldighet etter el. § 16 tredje ledd

Den primære sivilrettslige veien er ugyldighetssøksmål etter el. § 16 tredje ledd. Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få ekteskapet kjent ugyldig dersom vedkommende er tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd, uansett hvem som har utøvd tvangen. Dersom retten finner at det forelå rettsstridig tvang som var bestemmende for ekteskapsinngåelsen, kjennes ekteskapet ugyldig.

Denne veien forutsetter at søksmål reises innen fristene i el. § 16 fjerde ledd. Retten til å reise søksmål tapes dersom sak ikke reises innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen, og søksmål kan uansett ikke reises senere enn fem år etter at ekteskapet ble inngått. Disse fristene er strenge, og dersom de er oversittet, er ugyldighetssøksmålet avskåret.

Skilsmisse etter el. § 23

Et viktig alternativ er skilsmisse uten forutgående separasjon etter el. § 23. Etter denne bestemmelsen har en ektefelle krav på skilsmisse dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Denne veien er praktisk betydningsfull, blant annet fordi den gir et grunnlag for å komme ut av ekteskapet også der de korte ugyldighetsfristene i el. § 16 fjerde ledd er utløpt.

Forskjellen mellom ugyldighet og skilsmisse ved tvang ligger først og fremst i den rettslige kvalifikasjonen og i rettsvirkningene. Ved ugyldighet anses ekteskapet som beheftet med en opprinnelig mangel, mens skilsmisse oppløser ekteskapet med virkning fremover. For den tvungne parten kan det ha betydning hvilken vei som velges, både av hensyn til det økonomiske oppgjøret og av mer personlige grunner.

Statsforvalterens søksmålsadgang etter el. § 16 a

Et sentralt trekk ved reguleringen av tvangsekteskap er at det offentlige har en aktiv rolle. Etter el. § 16 a kan statsforvalteren reise sak for å få dom for at et ekteskap består eller ikke består. Bestemmelsen ble innført nettopp for å gjøre det lettere å få oppløst tvangsekteskap, fordi det kan være svært byrdefullt for den tvangsgifte selv å reise sak – ofte mot egen familie.

Statsforvalterens søksmålsadgang gir den tvungne et offentlig alternativ til selv å stå som saksøker. Dette kan være avgjørende i situasjoner med sterk sosial kontroll og fare for represalier, der den tvungne ikke makter eller tør å reise sak selv. Statsforvalteren kan da overta initiativet og føre saken for domstolene. Hvem som kan kreve et ekteskap ugyldig, behandles nærmere i artikkel 27.

Fristene i praksis

Fristene i el. § 16 fjerde ledd er en gjennomgående praktisk utfordring i tvangsekteskapssaker. Seksmånedersfristen løper fra det tidspunktet ektefellen er «blitt fri for tvangen». Når dette tidspunktet inntreffer, beror på en konkret vurdering: tvangen kan vedvare lenge etter selve vigselen, særlig der den tvungne fortsatt er underlagt press, kontroll eller frykt for represalier. I praksis kan derfor fristens utgangspunkt forskyves dersom tvangssituasjonen vedvarer.

Femårsfristen er derimot en absolutt yttergrense regnet fra ekteskapsinngåelsen. Etter dette tidspunktet er ugyldighetssøksmål etter el. § 16 tredje ledd avskåret uansett, og den tvungne er henvist til skilsmisse etter el. § 23. Dette er en viktig grunn til at advokater i tvangsekteskapssaker ofte sikrer seg ved også å vurdere skilsmissesporet, som ikke er underlagt de samme korte fristene.

Forholdet til strafferett og beskyttelsestiltak

Oppløsning av tvangsekteskapet er én side av saken. Parallelt løper det strafferettslige sporet etter straffeloven § 253, som rammer den som ved vold, trusler, urettmessig atferd eller utilbørlig press tvinger noen til å inngå ekteskap. I tillegg kan det være behov for beskyttelsestiltak for den tvungne, herunder besøksforbud, adressesperre og andre tiltak mot negativ sosial kontroll. Den sivilrettslige oppløsningen og de strafferettslige og beskyttelsesmessige tiltakene utfyller hverandre.

Ekteskap inngått i utlandet

Dersom tvangsekteskapet er inngått i utlandet, kommer i tillegg anerkjennelsesreglene i el. §§ 18 a flg. inn. Et tvangsekteskap inngått i utlandet kan nektes anerkjent i Norge, blant annet ut fra ordre public-forbeholdet. Dette behandles nærmere i artikkel 29. For den tvungne kan det dermed være aktuelt både å bestride anerkjennelse av det utenlandske ekteskapet og å forfølge oppløsning etter de alminnelige reglene.

Valget mellom ugyldighet og skilsmisse i praksis

For den praktiserende jurist er valget mellom ugyldighet etter el. § 16 tredje ledd og skilsmisse etter el. § 23 en sentral strategisk vurdering. Begge veier fører til at ekteskapet opphører, men de skiller seg i rettslig kvalifikasjon og i enkelte rettsvirkninger. Ugyldighet fastslår at ekteskapet var beheftet med en opprinnelig mangel, noe som kan ha betydning for det økonomiske oppgjøret, jf. artikkel 28. Skilsmisse oppløser ekteskapet med virkning fremover, og er ikke underlagt de korte fristene i el. § 16 fjerde ledd. I praksis vil mange velge skilsmissesporet av prosessøkonomiske grunner, særlig der ugyldighetsfristene er nær ved å løpe ut eller allerede er oversittet. For en klient som legger vekt på at det rettslig skal fastslås at ekteskapet aldri var et reelt og frivillig ekteskap, kan ugyldighetssøksmålet likevel være å foretrekke.

Bevisspørsmål i tvangsekteskapssaker

Et gjennomgående praktisk problem i tvangsekteskapssaker er bevissituasjonen. Tvang utøves ofte i lukkede miljøer, uten vitner utenfor familien, og den tvungne kan være redd for å forklare seg av frykt for represalier. Det stilles krav om at det godtgjøres at det forelå rettsstridig tvang som var bestemmende for ekteskapsinngåelsen, jf. el. § 16 tredje ledd. I vurderingen vil retten kunne legge vekt på et bredt sett av momenter: partens alder ved inngåelsen, omstendighetene rundt vigselen, eventuell utenlandsreise, kontroll over partens bevegelsesfrihet og kommunikasjon, og partens forklaring sammenholdt med øvrige opplysninger. Statsforvalterens søksmålsadgang etter el. § 16 a kan avlaste den tvungne også i bevismessig henseende, ettersom det offentlige da fører saken.

Oppsummering

Et tvangsekteskap kan oppløses ad flere veier: ugyldighetssøksmål etter el. § 16 tredje ledd innen fristene i el. § 16 fjerde ledd, skilsmisse uten forutgående separasjon etter el. § 23, og søksmål fra statsforvalteren etter el. § 16 a. Skilsmissesporet er særlig praktisk der ugyldighetsfristene er utløpt. Oppløsningen suppleres av strafferettslige tiltak etter straffeloven § 253. For hvem som kan kreve ugyldighet, se artikkel 27.