Er det skatt på hytteleie fra venner til kostpris?

Leie til kostpris er fortsatt leie

Skatteloven spør ikke om du tjener penger på utleien. Etter skatteloven § 5-20 er avkastning av fast eiendom utenfor virksomhet kapitalinntekt, og § 5-1 slår fast at enhver fordel vunnet ved kapital er skattepliktig inntekt. Det du får betalt for at andre bruker hytta, er derfor inntekt, uansett om du har satt prisen slik at den akkurat dekker strøm og ved.

Hvem som leier, har ingen betydning. En venn, et søsken og en fremmed behandles likt. Det er heller ikke noe poeng at det ikke finnes en skriftlig kontrakt, eller at betalingen går via Vipps. Det spiller ingen rolle om du kaller beløpet «bidrag», «kostpris» eller «leie».

Gratis lån av hytta er noe annet. Slipper vennene å betale noe, har du ikke fått noen inntekt. Loven skattlegger ikke det at du gir noen bruk av hytta di.

Slik regnes inntekten

For fritidseiendom som er delvis utleid, regnes etter § 7-2 annet ledd 85 prosent av leieinntekten som overstiger 15 000 kroner, som inntekt. Du legger sammen all leie du har fått i inntektsåret, trekker fra 15 000 kroner og regner 85 prosent av resten.

Er samlet leie under 15 000 kroner, blir skattepliktig inntekt null. Da har du ikke noe å betale skatt av. Det er den vanligste situasjonen for dem som låner ut hytta til venner noen helger i året.

Siden sjablongen regner med at en del av leien går til kostnader, kan du ikke trekke fra strøm, ved, forsikring eller vask i tillegg, selv om slike kostnader ellers gir fradrag etter skatteloven § 6-1 når inntekten skattlegges etter vanlige regler. Gjelder sjablongen, har det derfor ingen betydning om «kostprisen» dekker dine utgifter eller ikke.

Hva med kostnadsdeling når du selv er med?

Loven sier ingenting om deling av regninger mellom venner. Er du selv på hytta sammen med vennene og dere deler utgiftene til mat, strøm og ved, ligger det nærmere felles forbruk enn utleie. Da er det vanskelig å si at du har fått betalt for at de bruker hytta. Grensen er likevel ikke trukket i loven, og hvis hver av vennene betaler et fast beløp per natt til deg, ligger det nærmere leie.

Det som peker mot leie, er at pengene går til deg, at du ikke er til stede, og at beløpet er satt etter hva hytta er verdt å bruke. Det som peker mot deling av felles regninger, er at dere bruker hytta samtidig og at hvert beløp gjenspeiler faktiske utgifter.

Er du i tvil og beløpet er lavt, påvirker det uansett ikke skatten din hvis det totale beløpet er under 15 000 kroner.

Skal du føre det i skattemeldingen?

Er skattepliktig inntekt etter beregningen null, er det ingen inntekt å føre. Er den over null, må du ta den med. Skatteetaten får ikke automatisk beskjed om betaling mellom privatpersoner, slik de får fra plattformer som Airbnb. Du kan derfor ikke forutsette at beløpet er forhåndsutfylt.

Har du ikke ført inntekt du skulle ha ført, kan du rette det selv. Du kan sende en endring av skattemeldingen, og det er bedre å gjøre det før skattemyndighetene tar opp saken. Kommer det fram av kontroll at du har gitt uriktige opplysninger, kan du få tilleggsskatt. Den er som hovedregel 20 prosent av den skattemessige fordelen, jf. skatteforvaltningsloven § 14-5, med unntak der forholdet er unnskyldelig. Du bør derfor føre beløpene riktig første gang.

Betaler vennene via bank eller Vipps, har du en kvittering på hva du har fått. Ha en enkel oversikt over datoer, personer og beløp, så er det lett å vise hva du har tatt imot.

Kort oppsummert

• Betaling fra venner for å bruke hytta er leieinntekt, også når prisen bare dekker kostnadene (leie ut hytte venner kostpris skatt).
• Under 15 000 kroner i leie i året blir skattepliktig inntekt null etter § 7-2 annet ledd.
• Over 15 000 kroner regnes 85 prosent av det overskytende som inntekt.
• Kostnader kan ikke trekkes fra i tillegg når sjablongen gjelder.
• Gratis lån av hytta gir ingen skatt, og deling av felles regninger når du selv er til stede, ligger nærmere felles forbruk enn leie.