Skatt på erstatning: hvilke utbetalinger er skattefrie og hvilke er ikke

Slik avgjør skatteloven om en erstatning er inntekt

Skatteloven kaller enhver fordel du vinner ved arbeid, kapital eller virksomhet for skattepliktig inntekt (§ 5-1). Erstatning for personskade er ikke arbeid eller kapital, men et oppgjør for et tap du har lidt. Derfor er utgangspunktet at en erstatning som bare dekker et tap, ikke er inntekt. Reglene er samlet i skatteloven, og de to viktigste paragrafene er § 5-10 om skattepliktig arbeidsinntekt og § 5-15 om skattefri arbeidsinntekt.

Utgangspunktet har to unntak. Det første er erstatning som trer i stedet for lønn eller annen arbeidsinntekt. Den regnes som arbeidsinntekt og skattlegges som om du hadde tjent pengene. Det andre er rentene du får på erstatningen, som er kapitalinntekt. Resten av oppgjøret er skattefritt.

Det er hva beløpet erstatter som teller, og ikke hva utbetalingen kalles eller hvem som betaler. Samme beløp fra et forsikringsselskap, fra en arbeidsgiver eller fra en skadevolder personlig følger de samme reglene. Står det i en forliksavtale at beløpet er «erstatning», avgjør innholdet likevel, ikke ordet. Vederlag for tapt lønn forblir lønn.

I praksis består et stort erstatningsoppgjør av flere poster, og hver post vurderes for seg. Et oppgjør etter en alvorlig skade kan inneholde erstatning for utgifter, for tapt inntekt, for varig medisinsk men og for smerte og krenkelse. Skattemessig havner postene i hver sin kategori.

Erstatninger som er skattefrie

Loven nevner uttrykkelig noen erstatninger som ikke er inntekt (§ 5-15 første ledd):

• menerstatning etter skadeserstatningsloven § 3-2, som er erstatning for varig og betydelig medisinsk skade
• oppreisning, altså erstatning for tort og smerte og annen krenking, etter skadeserstatningsloven §§ 3-5 og 3-6
• menerstatning ved yrkesskade etter folketrygdloven § 13-17
• standardisert inntektstaperstatning til barn etter skadeserstatningsloven § 3-2 a

Forskjellen på menerstatning og oppreisning er forklart i erstatning og oppreisning. For skatten spiller den liten rolle, siden begge deler er skattefrie.

Erstatning for utgifter du har hatt eller får på grunn av skaden, som behandling, hjelpemidler og tilpasning av bolig, er normalt heller ikke inntekt. Den gir deg tilbake penger du har brukt.

Erstatning for tap av fremtidig inntekt er nevnt verken i § 5-10 eller i § 5-15. Etter praksis behandles den som skattefri når den utbetales som en engangssum for varig tap, fordi den erstatter evnen til å tjene penger i fremtiden og ikke en inntekt du allerede har hatt. Forutsetningen er at det er en engangssum. Løpende utbetalinger som trer i stedet for lønn, er skattepliktige.

Har du fått erstatning for fremtidig tap som kapital, og senere flyttes pengene til en investering, gjelder vanlige regler for avkastningen, og gevinst eller utbytte beskattes som for andre. Selve erstatningen blir ikke skattepliktig i ettertid.

Erstatninger som er skattepliktige

Skatteloven § 5-10 regner blant annet disse ytelsene som arbeidsinntekt:

• ytelser som trer i stedet for arbeidsinntekt, som dagpenger, sykepenger og foreldrepenger
• dagpenger fra privat syke- og ulykkesforsikring
• vederlag til arbeidstaker i forbindelse med opphør av arbeidsforhold
• erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, så langt den overstiger halvannen ganger folketrygdens grunnbeløp

Erstatning for tapt inntekt i tiden frem til oppgjøret er også skattepliktig. Den dekker lønn du ville hatt i perioden, og lønn er skattepliktig uansett om den kommer fra arbeidsgiveren eller fra en skadevolders forsikringsselskap. Hva som skjer med erstatning ved urettmessig oppsigelse, er behandlet i en egen artikkel om erstatning etter usaklig nedbemanning.

Vederlag ved opphør av arbeidsforhold er en egen post som lett glemmes. Får du et beløp fra arbeidsgiveren når arbeidsforholdet avsluttes, er det som hovedregel skattepliktig, men erstatning for ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed er bare skattepliktig for den delen som overstiger 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp. Det samme gjelder utbetalinger som skal dekke lønn i en periode du er sykmeldt eller permittert.

Skillet mellom tapt inntekt «frem til oppgjøret» og «fremover» følger tidspunktet oppgjøret gjøres opp. Det som er tapt før den datoen, er allerede lidt og regnes som inntekt. Det som er tapt etter den datoen, er et fremtidig tap som erstattes med en engangssum.

Forsikringsutbetalinger har egne regler

Utbetalinger fra privat forsikring følger samme tankegang som erstatning, men det er ingen egen paragraf som gjelder alle. En engangsutbetaling fra ulykkes-, sykdoms- eller uføreforsikring er normalt skattefri som inntekt. Løpende utbetalinger fra en uføreforsikring er skattepliktige. Utbetaling fra en forsikring som er del av en pensjonsordning i arbeidsforhold, er skattepliktig også som engangsbeløp (§ 5-40 andre ledd).

Dagpenger fra privat syke- og ulykkesforsikring er skattepliktige, men loven unntar dagpenger på inntil 20 kroner per dag (§ 5-15 første ledd bokstav j nr. 4).

Forsikring som dekker ting og ikke personskade, er det andre regler for. Utbetaling for brann i bolig kan utløse en gevinstberegning, og utbetaling for tapt eller skadd innbo er normalt ikke skattepliktig. Begge deler har egne regler i skatteloven.

Formue, renter og barn

En skattefri erstatning er likevel penger du eier. Formuesskatten beregnes av verdien av alt du eier 1. januar, minus gjeld (§ 4-1). Står erstatningen på konto den datoen, teller hele beløpet med, og du betaler formuesskatt av den delen av formuen som overstiger bunnfradraget. Penger du bruker på en bolig du bor i, teller bare med 25 prosent av en beregnet verdi (§ 4-10). Nedbetaling av gjeld endrer ikke nettoformuen, siden både pengene og gjelden forsvinner. Utbetales erstatningen etter 1. januar, teller den første gang neste års 1. januar.

Renter på pengene er skattepliktig kapitalinntekt (§ 5-20). Det gjelder både renter du får av banken, og renter du får fra skadevolderen eller forsikringsselskapet fordi oppgjøret trakk ut.

Er du 21 år eller yngre i inntektsåret, er du fritatt for formuesskatt på engangserstatning for personskade og tap av forsørger, og på engangsutbetaling fra ulykkes-, sykdoms- og uføreforsikring (§ 4-22). Barn som skattlegges sammen med foreldrene sine, kan i slike tilfeller skattlegges særskilt for formuen og avkastningen av den (§ 2-14 femte ledd).

Kort oppsummert

• Skatt på erstatning avgjøres post for post. Menerstatning, oppreisning og erstatning for utgifter er skattefrie.
• Erstatning for tap av fremtidig inntekt er skattefri som engangssum, mens erstatning for tapt inntekt frem til oppgjøret er skattepliktig.
• Det som trer i stedet for lønn, og vederlag ved oppsigelse, er skattepliktig. For ikke-økonomisk skade ved usaklig oppsigelse gjelder det beløp over halvannen ganger grunnbeløpet.
• En skattefri erstatning kan gi formuesskatt, og rentene på den er skattepliktige. Er du 21 år eller yngre, er engangserstatning fritatt for formuesskatt.
• Se alltid på hva beløpet er en erstatning for. Det avgjør skatten, og ikke hva utbetalingen kalles.