Mange som blir skadet på jobb, blander sammen menerstatning med erstatning for tapt inntekt. Det er to helt forskjellige ting. Menerstatning handler ikke om hva du taper i lønn — den handler om selve skaden, den varige belastningen ved å leve med en kropp eller et funksjonsnivå som er varig svekket. Du kan altså ha krav på menerstatning selv om du fortsatt jobber fullt og har akkurat samme lønn som før.

Erstatning for selve skaden, ikke for tapt inntekt

Tanken bak menerstatning er at en varig skade har en verdi i seg selv, uavhengig av økonomiske konsekvenser. Fatima, som jobber som frisør, utvikler en kronisk senebetennelse og nedsatt bevegelighet i skulderen etter mange år med ensidig, gjentakende arbeid som er godkjent som yrkessykdom. Hun klarer fortsatt å jobbe i redusert stilling og har ikke et stort inntektstap, men hun lever daglig med smerter og redusert bevegelighet i armen. Det er nettopp denne typen varig belastning menerstatningen skal kompensere for.

Terskelen: minst 15 prosent medisinsk invaliditet

For å ha krav på menerstatning må to vilkår som hovedregel være oppfylt. For det første må skaden være varig — en forbigående skade som leger seg fullt ut over tid, gir normalt ikke rett til menerstatning. For det andre må den medisinske invaliditetsgraden være på minst 15 prosent. Denne prosenten fastsettes ikke ut fra hvor mye arbeidsevnen din er redusert, men ut fra medisinske tabeller som vurderer den generelle funksjonsnedsettelsen skaden gir — helt uavhengig av yrket ditt. En pianist og en lastebilsjåfør med akkurat samme fingerskade vil altså få vurdert samme medisinske invaliditetsgrad, selv om konsekvensene for arbeidsevnen deres kan være svært forskjellige.

Er invaliditetsgraden under 15 prosent, faller kravet på menerstatning som hovedregel bort, selv om skaden absolutt er reell og plagsom for den det gjelder.

To spor, to regelverk

Akkurat som med annen yrkesskadeerstatning kan menerstatning kreves fra to hold, og de følger ikke helt identiske regler. NAV vurderer menerstatning etter folketrygdlovens regler og egen forskrift om menerstatning ved yrkesskade. Forsikringsselskapet vurderer sitt eget krav etter forskrift om standardisert erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven, fastsatt i 1990. De to instansene kan komme til noe ulike konklusjoner om invaliditetsgrad, og det er fullt mulig — og vanlig — å motta menerstatning fra begge.

Hvordan beregnes beløpet?

Både NAV og forsikringsselskapene bruker grunnbeløpet i folketrygden, ofte kalt "G", som byggekloss i beregningen. Erstatningen fastsettes som en andel av G, gradert etter hvor høy invaliditetsgraden er — jo høyere invaliditetsgrad, desto flere G. Forsikringsselskapenes ordning tar i tillegg gjerne hensyn til alderen din på skadetidspunktet, siden en yngre person antas å måtte leve lenger med den varige belastningen.

Vi skal være ærlige med deg her: vi oppgir bevisst ingen konkrete kronebeløp per invaliditetsprosent i denne artikkelen. Grunnbeløpet endres årlig, satsene i forskriftene kan endres, og feil tall kan gi deg helt gale forventninger til egen sak. Det tryggeste er å bruke de offisielle beregningsverktøyene som NAV og forsikringsselskapet ditt tilbyr på sine nettsider, der du legger inn invaliditetsgrad og alder og får et konkret estimat basert på gjeldende satser.

Hva bør du gjøre?

Dersom du har en skade du mistenker kan gi minst 15 prosent varig medisinsk invaliditet, bør du be legen din dokumentere dette tydelig i journalen, og sørge for at både NAV og forsikringsselskapet får en oppdatert legeerklæring når tilstanden har stabilisert seg — det vil si når legen mener skaden ikke lenger forventes å bedre seg vesentlig. Menerstatning fastsettes nemlig først når tilstanden regnes som varig, noe som ofte betyr at du må vente en stund etter selve skadehendelsen før dette punktet i saken din er avklart.

Er du uenig i invaliditetsgraden legen eller forsikringsselskapet har satt, har du rett til å be om en ny medisinsk vurdering, og i noen tilfeller kan en uavhengig sakkyndig oppnevnes. Ved tvil om egen sak er det lurt å kontakte forsikringsselskapet for en forklaring på hvordan de har kommet frem til sin vurdering, og eventuelt søke råd hos NAV eller en advokat med erfaring fra personskadesaker.

Hva om du har flere skader samtidig?

Enkelte arbeidstakere pådrar seg flere ulike skader i samme hendelse, eller opparbeider flere plager over tid som følge av samme belastning. Fatima kan for eksempel, ved siden av skulderplagene, også ha utviklet nakkesmerter av samme ensidige arbeidsstilling. Da vurderes ikke nødvendigvis hver skade helt isolert med hver sin invaliditetsprosent lagt rett oppå hverandre — det gjøres gjerne en samlet medisinsk vurdering av den totale funksjonsnedsettelsen, siden flere mindre plager i samme kroppsdel eller -region ofte påvirker hverandre. Har du flere plager du mistenker samlet kan overstige 15 prosent, selv om ingen av dem gjør det hver for seg, bør du be om at legen vurderer dem samlet i erklæringen som sendes inn.

Menerstatningen kommer i tillegg, ikke i stedet for

Et siste poeng som er verdt å presisere: menerstatning er aldri ment å erstatte de andre erstatningspostene, men å komme i tillegg til dem. Har du både et reelt inntektstap og en varig medisinsk invaliditet på over 15 prosent, skal du i prinsippet ha begge deler — én sum for selve den varige belastningen, og én for det økonomiske tapet. Det er en vanlig misforståelse at man må "velge" mellom postene, eller at en høy menerstatning på noen måte reduserer det man har krav på i inntektstapserstatning. Slik fungerer ikke systemet; postene beregnes hver for seg og legges sammen i det endelige oppgjøret.