Kort svar: Ja, men bare når «særlege grunnar» taler for det. Barnelova § 63 tillater endring av dom, rettsforlik og tvangskraftige avtaler – men terskelen er høyere enn i en første sak. Konkrete og påviselige endringer i faktum er det viktigste grunnlaget. Mekling er obligatorisk også i endringssaker.


Lovteksten: § 63

Barnelova § 63 andre ledd:

«Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft kan likevel berre endrast når særlege grunnar talar for det.»

Dersom det åpenbart ikke foreligger særlige grunner, kan retten avgjøre saken uten hovedforhandling.


Hva betyr «særlege grunnar»?

Høyesterett har presisert dette i Rt. 1997 s. 442 og Rt. 2004 s. 811: «særlige grunner» betyr ikke sterke grunner, men det kreves konkrete og påviselige grunner. Det kreves mer enn i en første sak.

Typiske særlige grunner i rettspraksis:

Endrede faktiske forhold: - Barnet har vokst til og ønsker klart å bytte bosted (stabilt og gjentatt ønske) - Alvorlig sykdom, ruslidelse eller psykisk svekkelse hos bostedsforelderen - Bostedsforelderen har flyttet langt unna - Systematisk samværssabotasje (§ 43 femte ledd gir eksplisitt rett til ny sak ved sabotasje) - Den andre forelderens livssituasjon er vesentlig forbedret

Feil ved den opprinnelige avgjørelsen: - Omstendigheter etter dommen har bekreftet at den klart var feil - Ny, vesentlig informasjon som ikke var tilgjengelig under saken


Hva er IKKE særlige grunner?

  • Misnøye med resultatet
  • At du ønsker å prøve igjen med bedre advokat
  • Mindre justeringer i samværsomfanget (for slike brukes privat avtale)
  • At du nå er i stand til å presentere samme fakta bedre

Tidsaspektet: kort tid etter dom skjerper kravet

Rt. 2004 s. 811 slår fast at det «klart må foreligge grunner av en viss vekt» dersom sak reises kort tid etter at dommen er rettskraftig. Jo kortere tid siden dommen, desto mer kreves.

Etter 2–3 år er praksisen mer fleksibel, fordi barnets situasjon faktisk kan ha endret seg vesentlig.


Mekling – også i endringssaker

§ 63 krever ikke ny mekling dersom du har gyldig meklingsattest fra en gang de siste seks månedene. Men dersom den er utløpt, er ny mekling obligatorisk.


Privat avtale: ingen særlige grunner kreves

Foreldrene kan ALLTID endre en privat avtale uten tvangskraft ved å inngå ny avtale. Særlige grunner kreves bare for å endre avgjørelser med tvangskraft (dom, rettsforlik, §55-stadfestelse).


Eksempel: særlig grunn foreligger

Tingretten bestemte i 2023 at Sofie (nå 13 år) skal bo fast hos mor. Nå – to år etter – sier Sofie tydelig og stabilt at hun vil bo hos far. Sakkyndig psykolog vurderer ønsket som genuint. Far reiser endringssak. Retten finner at Sofies sterke og stabile ønske, kombinert med tidsgangen på to år, utgjør særlege grunnar.


Eksempel: særlig grunn foreligger ikke

Samme scenario – men dommen er kun ett halvt år gammel. Sofie sier det samme, men retten fra tingretten vurderte dette og la det til grunn allerede da. Ingen ny faktisk endring. Retten avgjør endringssaken uten hovedforhandling – vilkåret om særlege grunnar er åpenbart ikke oppfylt.


Samværssabotasje som særlig grunn

§ 43 femte ledd: dersom bostedsforelderen hindrer samvær, kan samværsforelderen «krevje ny avgjerd om samværsretten». Dette er en eksplisitt særlig grunn – sabotasje gir deg rett til ny prøving uten den generelle terskelen i § 63.


Den vanligste misforståelsen

Mange tror at en rettskraftig dom er «endelig» og kan aldri omgjøres. Det er feil. § 63 gir en reell og tilgjengelig adgang til endring – men terskelen er høyere. Hensynet til barnets beste (§ 48) går alltid foran hensynet til ro om avgjørelsen.


Hva gjør du nå?

  1. Identifiser den konkrete, påviselige endringen siden sist dom – dette er nøkkelen
  2. Book mekling (familievernkontoret) – obligatorisk
  3. Kontakt advokat for vurdering av om vilkåret er oppfylt
  4. Samle dokumentasjon på endringen (sakkyndig rapport, barnets uttalelser, atferdsendr.)

Artikkelen er basert på barnelova § 63 (LOV-1981-04-08-7), Rt. 1997 s. 442, Rt. 2004 s. 811 og barnefordelingadvokat.no.