Kan det jeg sier under rettsmekling brukes mot meg senere?
Nei, som hovedregel kan ikke det du sier under rettsmekling brukes mot deg senere. Partene kan verken i samme sak eller i en annen sak forklare seg om det som kom fram under meklingen, og mekleren har taushetsplikt. Det finnes to unntak: konkrete bevis som ikke har kommet fram på annen måte, og forslag til løsning som er ført inn i protokollen. Det samme gjelder utenrettslig mekling etter tvisteloven.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Bevisforbudet: du kan ikke forklare deg om meklingen
Regelen står i tvisteloven § 8-6. Første ledd sier at partene verken i samme eller i en annen sak kan gi partsforklaring eller vitneforklaring om det som kom fram under rettsmeklingen. Det gjelder begge sider. Hverken du eller motparten kan stå fram i en senere hovedforhandling og si «han innrømmet at …» om noe som ble sagt i meklingsrommet.
Til dette kommer et generelt bevisforbud i tvisteloven § 22-4 tredje ledd, som viser til § 8-6. Retten skal heller ikke ta imot bevis om hva som skjedde under meklingen. Poenget er at folk skal kunne snakke åpent om hva de egentlig kan leve med, uten å frykte at ordene dukker opp igjen i retten.
Taushetsplikt for mekleren og andre
Andre ledd i § 8-6 pålegger rettsmeklere og alle andre som var til stede, men ikke er parter, å bevare taushet om det som foregikk. Det kan være en hjelper for mekleren, en prosessfullmektig som fulgte en av partene, eller et vitne som var innkalt til å gi opplysninger.
Mekleren kan likevel forklare seg om én ting: om en avtale er i samsvar med det partene ble enige om under meklingen. Det er nyttig hvis den ene senere hevder at forliket sier noe annet enn det dere ble enige om.
Partene har også en taushetsplikt utenfor retten. De skal i annen sammenheng bevare taushet om forhold som ble meddelt under forutsetning om taushet. Sier mekleren eller motparten at noe skal holdes internt, og du er enig, er du bundet av det.
To unntak du bør kjenne til
Bevisforbudet er ikke absolutt. Partene er ikke avskåret fra å opplyse om to ting.
- Konkrete bevis som det ble opplyst om under meklingen, og som ikke er kommet fram på annen måte. Har du under meklingen vist fram et dokument eller fortalt at en kvittering finnes, kan dokumentet i seg selv fortsatt brukes. Beviset forsvinner ikke fordi det ble nevnt i et meklingsmøte.
- Forslag til minnelig løsning som er ført inn i protokollen. En part som setter fram et forlikstilbud, kan kreve at det protokolleres (§ 8-5 femte ledd). Det protokollerte forslaget kan det altså opplyses om senere.
Det som ikke er protokollert, og som ikke er et konkret bevis, er dekket av forbudet.
Gjelder det samme utenfor retten?
Ja. Er dere enige om utenrettslig mekling etter tvistelovens kapittel 7, gjelder § 8-6 tilsvarende. Det sier § 7-3 sjette ledd. Møter dere hos en mekler dere har avtalt selv, har dere derfor samme vern som i en rettsmekling.
Tilsvarende finnes ikke automatisk for en uformell samtale med motparten, eller for en forhandling dere har på egen hånd. Det som sies der, kan komme fram i en senere sak. Regelen er knyttet til meklingen etter tvisteloven.
Reza og leiligheten
Reza Karimi har kjøpt en leilighet og krever prisavslag fordi taket lekker. Selgeren, Birgit Lund, har bestridt kravet. I rettsmekling sier Reza: «Jeg kan gå ned til 90 000, men ikke lavere.» Birgit sier at hun har en rapport fra en takstmann som hun ikke har vist til før, og viser ham den.
Meklingen ender uten enighet. Saken går til hovedforhandling. Birgit ber Reza forklare at han tidligere har sagt seg villig til å gå ned i pris. Retten kan ikke ta imot det. Heller ikke Reza kan fortelle om hva Birgit sa. Takstrapporten er derimot et konkret bevis som var kjent for begge og ikke hadde kommet fram på annen måte, og den kan føres som dokument i saken.
Hadde Reza krevd at tilbudet ble ført inn i protokollen, kunne det vært opplyst om i etterkant. Det er ikke alltid ønskelig, så tenk deg om før du ber om det.
Hva forbudet ikke stopper, og praktiske råd
Bevisforbudet hindrer ikke at en avtale følges opp. Kommer dere til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik og føres inn i protokollen for rettsmeklingen. Det som står i forliket, er en avtale mellom dere, og den gjelder uavhengig av hva som ble sagt underveis. Forbudet rammer bare forsøk på å bruke samtalene som bevis i en tvist.
Det hindrer heller ikke at du forteller om saken til din prosessfullmektig eller til en nær pårørende. Det du ikke kan, er å forklare deg for retten om hva som ble sagt i meklingsrommet.
Snakk så åpent du må for å få til en løsning. Vet du at du vil bruke et dokument i saken uansett, kan du ha det klart som eget bevis. Skal noe holdes fortrolig, si det tydelig til mekleren og motparten.
Ønsker du at et konkret tilbud skal stå dokumentert, kan du be om protokollering. Da blir forslaget et som kan opplyses om senere. Vurder om du er komfortabel med at det ikke lenger er skjermet av bevisforbudet.
Kort oppsummert
- Partene kan ikke gi forklaring om det som kom fram under rettsmekling, verken i samme sak eller i en annen sak (§ 8-6).
- Mekleren og andre som var til stede har taushetsplikt, men mekleren kan forklare om en avtale stemmer med det som ble avtalt.
- Unntak: konkrete bevis som ikke har kommet fram på annen måte, og forslag som er ført inn i protokollen.
- Bevisforbudet gjelder også utenrettslig mekling etter tvisteloven.
- Er du i tvil om du vil at et tilbud skal kunne brukes senere, la være å be om protokollering.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.