Før du sier opp: dette bør du sjekke i kontrakten

Oppsigelsestiden: hva som står i kontrakten og hva loven krever

Start med oppsigelsestiden. Den avgjør når du tidligst kan begynne hos en ny arbeidsgiver, med mindre den gamle går med på å slippe deg tidligere.

Etter arbeidsmiljøloven § 15-3 er oppsigelsestiden én måned hvis ikke noe annet er avtalt skriftlig eller står i en tariffavtale (avtale mellom fagforening og arbeidsgiver). Har du vært ansatt sammenhengende i minst fem år, er fristen minst to måneder. Etter ti år er den minst tre måneder. Mange kontrakter har likevel tre måneder fra første dag.

Noen detaljer er lette å overse:

• Fristen løper fra den første dagen i måneden etter at du sa opp. Leverer du oppsigelsen 30. april, begynner fristen 1. mai. Leverer du den 2. mai, begynner den 1. juni.
• Kontrakten kan ikke gi deg lengre oppsigelsestid enn arbeidsgiver har overfor deg.
• Er du i prøvetid, gjelder 14 dager hvis ikke noe annet er avtalt.
• Oppsigelsen skal være skriftlig, etter § 15-4.

Sjekk også om det står noe om fritak fra arbeidsplikten eller om ferie i oppsigelsestiden. Slike punkter er sjeldne i vanlige kontrakter, men vanlige i lederkontrakter.

Klausuler som binder deg etter at du har gått

Dette er punktet som oftest overrasker. En konkurranseklausul (avtale som hindrer deg i å jobbe for en konkurrent etter at du har sluttet) kan gjøres gjeldende når du selv sier opp. Etter § 14 A-1 må den være skriftlig, den kan bare brukes så langt arbeidsgiver har et særlig behov for vern mot konkurranse, og den kan aldri vare mer enn ett år etter at du har sluttet.

Bruker arbeidsgiver klausulen, skal du ha kompensasjon. Den er 100 prosent av lønnen opp til 8 G og minst 70 prosent av lønnen over 8 G, men den kan begrenses til 12 G. Arbeidsgiver kan trekke inntil halvparten av kompensasjonen for lønn du tjener i perioden.

Du kan be skriftlig om en redegjørelse for om klausulen vil bli brukt, og arbeidsgiver skal svare skriftlig innen fire uker. Svaret binder arbeidsgiver i tre måneder, og ved oppsigelse ut oppsigelsestiden. Spør du før du sier opp, vet du hva du har å forholde deg til når du forhandler med den nye arbeidsgiveren. Sier du opp uten å ha spurt, regnes oppsigelsen som en slik forespørsel.

Se også etter en kundeklausul. Den kan hindre deg i å kontakte kunder du har hatt kontakt med eller ansvar for det siste året, også i inntil ett år. Taushetsplikt om forretningshemmeligheter gjelder uansett.

Bonus, opsjoner og provisjon

Her gir loven lite. Det er avtalen og bonusreglementet som avgjør om du får noe når du slutter. Mange ordninger krever at du er ansatt, og ikke har sagt opp, den dagen bonusen utbetales. Andre gir en forholdsmessig andel for tiden du har jobbet. Les ordlyden nøye, og se etter ord som «ikke i oppsagt stilling» eller «aktivt ansatt på utbetalingstidspunktet».

For opsjoner og aksjeprogrammer er det vanlig med en opptjeningstid. Slutter du før den er ute, kan retten falle bort. Mange programmer skiller mellom hvem som slutter av egne grunner og hvem som blir sagt opp. Står det ingenting, kan spørsmålet være uklart, og da kan det lønne seg å få svaret skriftlig før du leverer oppsigelsen. Les mer om bonus når du slutter midt i året.

Avtale om å betale tilbake kurs eller utdanning

Har arbeidsgiver betalt et dyrt kurs, en sertifisering eller en videreutdanning, kan du ha skrevet under på at du skal betale tilbake en del hvis du slutter innen en viss tid. Slike avtaler trappes ofte ned måned for måned.

Arbeidsgiver kan bare trekke beløpet i lønn eller feriepenger hvis trekket er avtalt skriftlig på forhånd, etter arbeidsmiljøloven § 14-15 tredje ledd bokstav c. Trekket kan ikke ta så mye at du ikke har nok igjen til å forsørge deg og husstanden din. Om selve kravet er gyldig, avhenger blant annet av om avtalen er klar og om beløpet og bindingstiden står i et rimelig forhold til hva kurset kostet og hva du har hatt igjen for det. Se artikkelen om tilbakebetaling av kurs når du slutter.

Ferie, feriepenger og plusstid

Feriepengene du har tjent opp, skal betales ut den siste vanlige lønningsdagen før du slutter, etter ferieloven § 11. Har du ferie igjen, kan arbeidsgiveren som hovedregel legge den til oppsigelsestiden når det er du som sier opp.

Har du fleksitid, bør du se på saldoen. Hvordan plusstimer gjøres opp, følger av fleksitidsavtalen. Står du i minus, kan arbeidsgiver bare trekke deg i lønn hvis det er avtalt skriftlig på forhånd, se minustimer på fleksitid.

Har du ikke ny jobb, er det også verdt å vite at den som sier opp uten rimelig grunn, får dagpenger først etter en sanksjonsperiode, etter folketrygdloven § 4-10.

Kort oppsummert

• Det du bør sjekke før du sier opp, er oppsigelsestiden, klausuler, bonus og opsjoner, avtaler om å betale tilbake kurs og saldoen for ferie og fleksitid.
• Oppsigelsestiden løper fra den første dagen i måneden etter oppsigelsen, så datoen du leverer på, kan flytte sluttdatoen en hel måned.
• En konkurranse- eller kundeklausul kan gjelde selv om du sier opp selv, men du kan be om en skriftlig redegjørelse innen fire uker.
• Bonus og opsjoner avhenger av avtalen, og mange ordninger faller bort hvis du har levert oppsigelsen før utbetalingen.
• Trekk i lønn for kurs krever en skriftlig avtale inngått på forhånd.