Kan arbeidsgiver kreve at jeg betaler tilbake kurset når jeg slutter?

Kurset som skulle bety en investering begge veier

Malin jobbet som regnskapsfører og fikk dekket en fagbrevutdanning av arbeidsgiveren, til sammen rundt 90 000 kroner i kursavgift og eksamensgebyrer. I kontrakten sto det at hun måtte «bli minst to år» etter fullført kurs, ellers skulle hun betale tilbake hele beløpet. Hun sa opp fjorten måneder etter kurset var ferdig, og fikk et krav fra arbeidsgiveren om å betale tilbake alt, med en frist på tre uker til å gjøre opp.

Malin hadde aldri lest klausulen nøye da hun signerte arbeidskontrakten tre år tidligere. Det gjorde hun først da kravet landet i innboksen hennes, og det var da hun oppdaget at klausulen manglet nesten alt av det en slik bestemmelse normalt bør inneholde for å holde ved en tvist.

Tilbakebetaling kurs bindingstid: klausulen må stå i stil med det du fikk

En tilbakebetalingsklausul skal stå i et rimelig forhold til hva arbeidsgiveren faktisk har betalt, og hvor spesialisert og overførbar kompetansen du fikk er. Et kort internkurs med lite verdi utenfor akkurat denne arbeidsgiveren er noe annet enn en dyr, offentlig godkjent utdanning som gir deg en helt ny tittel å ta med videre i arbeidslivet. Jo mer kurset har gjort deg mer attraktiv generelt i arbeidsmarkedet, desto mer naturlig er det at du selv bærer noe av kostnaden hvis du forlater arbeidsgiveren kort tid etter.

Se også på hvor tydelig klausulen faktisk var da du signerte. Sto beløpet, bindingstiden og hvordan tilbakebetalingen skulle beregnes klart og lesbart i kontrakten, eller var den gjemt bort i en generell formulering om at «kostnader ved kompetanseheving kan kreves refundert»? Jo vagere klausulen er, desto vanskeligere blir det for arbeidsgiveren å håndheve den slik de nå ønsker. Dette henger sammen med den mer generelle grensen mellom lovlig og ulovlig bindingstid i en arbeidskontrakt: jo lenger og strengere klausulen er, desto strengere krav stilles til hvor klart og forholdsmessig den er formulert.

Nedtrapping er normen, ikke unntaket

De fleste tilbakebetalingsklausuler som holder, bygger på en nedtrapping: full tilbakebetaling hvis du slutter rett etter kurset, og en synkende andel for hver måned eller hvert kvartal du blir værende etterpå, til kravet faller helt bort etter den avtalte bindingsperioden. En klausul uten en slik glidende skala, der du skylder hele beløpet helt fram til siste dag i bindingstiden for så plutselig å skylde null kroner dagen etter, er mer sårbar for å bli satt til side som urimelig. Malins kontrakt manglet nettopp denne nedtrappingen, og det ble hennes sterkeste kort da hun tok saken opp med arbeidsgiveren. Hun regnet selv ut hva en rimelig, nedtrappet andel ville utgjort etter fjorten måneder, og la fram tallet skriftlig som et motforslag i stedet for bare å avvise hele kravet. Har du selv en tilsvarende klausul du lurer på om holder, kan du sjekke innholdet i din egen arbeidskontrakt opp mot de samme punktene: beløp, varighet og en tydelig nedtrappingsmodell.

Kan lønnen under kurset kreves tilbake i tillegg

Lønnen du mottok mens du deltok på kurset, er som hovedregel betaling for at du sto til disposisjon for arbeidsgiveren i den perioden, ikke et forskudd som kan kreves tilbake i tillegg til selve kursutgiftene. Et krav om at du både skal betale tilbake kursavgiften og lønnen din for de samme ukene, går lenger enn det som normalt er en beskyttelsesverdig interesse for arbeidsgiveren, og bør møtes med tydelig motstand. Malins arbeidsgiver forsøkte i første omgang å inkludere lønnen fra kursukene i kravet, men trakk dette punktet da hun påpekte at hun faktisk hadde vært disponibel for arbeidsgiveren gjennom hele perioden, selv om hun satt på skolebenken deler av tiden.

Lønnstrekk er ikke automatisk lov

Selv om arbeidsgiveren mener kravet er berettiget, kan de ikke uten videre trekke beløpet direkte fra din siste lønn eller feriepenger. Loven setter snevre grenser for når arbeidsgiver ensidig kan trekke i lønnen din, og et omtvistet krav om tilbakebetaling er normalt ikke nok i seg selv. Si tydelig fra skriftlig dersom du oppdager et slikt trekk på lønnsslippen din uten at du har godtatt det på forhånd, og be om at beløpet tilbakeføres umiddelbart. Havner du i en fastlåst uenighet om selve beløpet, er det ofte mer effektivt å forhandle fram et forlik enn å la kravet stå uavklart i månedsvis, siden begge parter da unngår kostnadene ved å eskalere en sak som i realiteten dreier seg om et begrenset kronebeløp.

Kort oppsummert

• Tilbakebetaling kurs bindingstid krever en klausul som er forholdsmessig i beløp og varighet, ikke bare en fast sum uansett hvor lenge du blir.
• Nedtrapping over tid er normalt for at en slik klausul skal holde ved en tvist.
• Lønn du fikk mens du satt på kurset, kan som hovedregel ikke kreves tilbake i tillegg til selve kursutgiften.
• Arbeidsgiver kan ikke uten videre trekke et omtvistet kursbeløp direkte fra siste lønn eller feriepenger.
• Jo mer generell og overførbar kompetansen fra kurset er, desto lettere aksepteres et krav om delvis tilbakebetaling.