Kan jeg samtykke til å bli holdt tilbake i rusinstitusjon som gravid?
Ja, en rusmiddelavhengig kan samtykke til opphold i institusjon med vilkår om at hun kan holdes tilbake. Regelen står i helse- og omsorgstjenesteloven § 10-4, og den gjelder også deg som er gravid. Institusjonen kan sette som vilkår at du kan holdes tilbake i opptil tre uker fra inntaket. Samtykket må være skriftlig og gis senest når oppholdet begynner.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva frivillig tilbakeholdelse er
Det finnes to veier til rusbehandling med tilbakeholdelse. Den ene er tvang etter vedtak i barneverns- og helsenemnda, og for gravide står den i helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Den andre er frivillig. Paragraf 10-4 regulerer det som skjer når en rusmiddelavhengig selv samtykker til opphold i en institusjon og samtykket inneholder en adgang for institusjonen til å holde henne tilbake.
Institusjonen må være utpekt av det regionale helseforetaket. Tilbakeholdelse betyr at du ikke fritt kan forlate institusjonen i den avtalte perioden, selv om du ombestemmer deg. Loven stiller derfor formkrav til samtykket.
Vilkårene i § 10-4
Når samtykket er gitt, kan institusjonen sette som vilkår at du kan holdes tilbake i opptil tre uker regnet fra inntaket. Dette er første ledd. Du kan ikke holdes tilbake lenger enn det på dette grunnlaget.
Er oppholdet planlagt med sikte på behandling eller opplæring i minst tre måneder, kan det i tillegg settes som vilkår at du kan holdes tilbake i opptil tre uker etter at du uttrykkelig har trukket samtykket tilbake. Slik tilbakeholdelse kan bare skje opptil tre ganger for hvert opphold. Rømmer du, men blir brakt tilbake innen tre uker, regnes tilbakeholdsfristen fra tidspunktet du ble brakt tilbake.
Et viktig poeng er at loven ikke har noen særregel for gravide i § 10-4. Bestemmelsen gjelder «den rusmiddelavhengige». Den gir deg derfor ikke rett til å holdes tilbake gjennom hele svangerskapet. Det går bare etter § 10-3, som krever vedtak av nemnda.
Formkravene
Samtykket skal være skriftlig, og det skal gis til institusjonsledelsen senest når oppholdet begynner. Før du samtykker, skal du gjøres kjent med vilkårene som er nevnt i første og andre ledd. Det betyr at institusjonen må forklare deg hvor lenge du kan holdes tilbake og hva som skjer hvis du vil gå. Skriv ikke under før du har forstått dette.
Samtykket kan også gis ved direkte overgang fra et opphold med hjemmel i §§ 10-2 og 10-3. Du kan altså begynne med et tvangsvedtak og bytte til frivillig opphold, uten at det er et opphold mellom.
Forskjellen fra tvang etter § 10-3
Etter § 10-3 kan en gravid rusmiddelavhengig tas inn uten eget samtykke og holdes tilbake i hele svangerskapet. Vilkårene er at misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade, og at hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Vedtaket treffes av nemnda.
Frivillig tilbakeholdelse etter § 10-4 krever ikke at noen har gjort denne vurderingen. Det er kortere (tre uker om gangen), og det krever ditt eget samtykke. Skal du være lengre i institusjonen enn tilbakeholdsperioden, må du fortsette frivillig. Du kan reise når tilbakeholdelsen er over.
Loven sier ikke at et frivillig opphold stenger for en sak etter § 10-3 senere. Mener kommunen at vilkårene i § 10-3 er oppfylt, kan den fremme sak for nemnda.
Barn med rusproblemer
Den siste regelen i § 10-4 gjelder barn. Et barn over 12 år med rusproblemer kan tas inn i institusjon på grunnlag av samtykke fra barnet selv og fra dem som har foreldreansvaret. Har barnet fylt 16 år, er barnets eget samtykke tilstrekkelig. En gravid tenåring må dermed vite at hun fra 16 år kan samtykke alene.
Hva du bør vurdere før du samtykker
Det viktigste er å vite hva du skriver under på. Be om en gjennomgang av vilkårene, og spør hvem som avgjør om tilbakeholdelsen skal brukes. Spør også hva som skjer med deg etter de tre ukene. Du har rett til å bli gjort kjent med vilkårene før du gir samtykket, og du har ikke noen plikt til å si ja til å bli holdt tilbake.
Samtykke til tilbakeholdelse er ikke det samme som at du har sagt ja til at barnevernet skal inn. Barnevernstjenesten kan åpne sak uten ditt samtykke først etter at du er tatt inn uten samtykke etter § 10-3 (barnevernsloven § 2-4).
Ida i uke 14
Ida Solberg er 27 år og i uke 14. Hun har brukt opioider i flere år og vil slutte før barnet blir født. Fastlegen henviser henne til en institusjon som regionen har utpekt. Før hun skriver under, forteller institusjonen henne at den kan holde henne tilbake i opptil tre uker fra inntaket hvis hun skulle ombestemme seg.
Ida signerer et skriftlig samtykke til institusjonsledelsen første dagen. Etter ti dager vil hun reise hjem. Institusjonen minner henne om at vilkåret gjelder i tre uker fra inntaket, og hun blir. Etter de tre ukene kunne hun ha gått når som helst, men hun velger å fullføre behandlingen.
Kort oppsummert
- En gravid rusmiddelavhengig kan samtykke til opphold med adgang til tilbakeholdelse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-4.
- Institusjonen kan holde deg tilbake i opptil tre uker fra inntaket. Ved opphold på minst tre måneder kan det også settes vilkår om tre uker etter at samtykket er trukket tilbake, opptil tre ganger.
- Samtykket skal være skriftlig, gis til institusjonsledelsen senest ved oppstart, og du skal kjenne vilkårene.
- Tilbakeholdelse i hele svangerskapet krever vedtak av nemnda etter § 10-3, ikke samtykke.
- Barn over 12 år kan samtykke sammen med foreldrene, og fra 16 år alene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.