Skrive samboeravtale etter ti år sammen – kan den regulere fortiden?

Avtalen kan beskrive fortiden, men ikke skrive den om

Hamid og samboeren har vært sammen i ti år uten noen skriftlig avtale om noe som helst. Boligen sto i hans navn fra starten, men de er begge enige om at hun i praksis har betalt en stor del av lånet de siste seks årene, uten at noe av dette noen gang er skrevet ned. Nå vil de endelig formalisere hvordan tingene faktisk ligger, både for boligen og for gjelden de har tatt opp sammen underveis.

Det paret kan gjøre, er å skrive ned en felles forståelse av hvordan eierforholdene og bidragene faktisk har vært gjennom de ti årene, og bli enige om konsekvensene av det framover. Det de ikke kan gjøre, er å late som om noe annet har skjedd enn det som faktisk skjedde. En avtale som stemmer med virkeligheten, står langt sterkere enn en som forsøker å konstruere en historie som passer bedre for den ene.

Skal eierbrøken faktisk endres, må Kartverket vite om det

Ønsker Hamid og samboeren at hennes reelle bidrag skal gjenspeiles i en formell eierandel i boligen, ikke bare i en intern avtale om penger, må den nye eierbrøken tinglyses hos Kartverket. Uten tinglysing gjelder avtalen bare mellom dem selv, og ikke nødvendigvis overfor banken, kreditorer eller en eventuell ny samboer eller ektefelle senere i livet. Tinglysing koster et gebyr og kan i noen tilfeller utløse dokumentavgift, avhengig av hvordan overføringen er satt opp.

Gjeld må fordeles like tydelig som verdiene

Mange samboeravtaler er nøye på hvem som eier hva av verdier, men glemmer gjelden. Har paret tatt opp forbrukslån eller kredittkortgjeld i tillegg til boliglånet, bør avtalen si tydelig hvem som er ansvarlig for hva internt, selv om begge fortsatt kan hefte fullt ut overfor banken utad. Uten dette punktet risikerer man at nettopp gjelden blir den vanskeligste diskusjonen dersom forholdet en dag tar slutt likevel.

For Hamid og samboeren, som i tillegg til boliglånet har et mindre forbrukslån de tok opp sammen for noen år siden, betyr det at avtalen bør liste opp all gjeld de har i dag, ikke bare boligen, med en tydelig angivelse av hvem som skal betjene hva videre. Det koster ingenting å ta med, og det er nettopp den typen detalj som skaper unødvendig strid dersom den mangler og forholdet en dag likevel tar slutt.

Formkravene er enkle, men fraværet av dem koster dyrt senere

En samboeravtale har ingen strenge formkrav slik et testament har, men den bør være skriftlig, datert og signert av begge, gjerne med vitner dersom den også skal danne grunnlag for en endring i tinglyste rettigheter. Mangler avtalen dato eller signatur fra begge, kan gyldigheten senere bestrides av den som ikke lenger synes den passer ham eller henne. En ferdig samboeravtale er et godt utgangspunkt for å få formen riktig fra start.

Oppbevar avtalen et sted begge har tilgang til, ikke bare i den enes private mappe, og nevn den gjerne for et familiemedlem eller en venn, slik at det finnes et vitne til at den faktisk eksisterer, i tillegg til selve dokumentet. Dette høres unødvendig ut for de fleste par, helt til den dagen avtalen faktisk trengs og den ene plutselig ikke finner den.

Fallgruven som gjør en ny avtale like sårbar som en gammel

Den vanligste fallgruven er at avtalen, selv etter ti år sammen, ender opp med å gi den ene alt og den andre lite, fordi det er den ene som faktisk sitter med pennen og forslaget. Se hvordan en slik avtale senere kan angripes i gjennomgangen av urimelige samboeravtaler. Går Hamid og samboeren gjennom dette med en felles samtale med en nøytral advokat til rundt 3 000-5 000 kroner timen, reduseres denne risikoen betraktelig.

Den beste testen på om en avtale faktisk er balansert, er å spørre seg hva hver av partene ville tenkt om avtalen dersom rollene var motsatt, altså om det var Hamid som skulle bo videre og betale ut den andre, i stedet for omvendt. Er svaret at avtalen fortsatt virker rimelig sett fra begge sider, står den langt sterkere enn en avtale som bare er skrevet ut fra den enes ståsted.

Kort oppsummert

• En samboeravtale etter mange år kan beskrive og regulere hvordan eierforhold og bidrag faktisk har vært, men ikke omskrive fortiden.
• Skal en reell eierandel i boligen formaliseres, må endringen i eierbrøken tinglyses hos Kartverket for å gjelde overfor banken.
• Gjeld bør fordeles like eksplisitt som verdier i avtalen, selv om begge fortsatt kan hefte fullt ut overfor banken utad.
• Avtalen bør være skriftlig, datert og signert av begge for at gyldigheten ikke skal kunne bestrides senere.
• En avtale som gir den ene alt kan senere angripes som urimelig, uansett hvor lenge paret har vært sammen før den ble skrevet.