Saker forliksrådet ikke behandler: oversikt
Forliksrådet tar de fleste pengekrav mellom private, men ikke alle saker. Etter tvisteloven § 6-2 er flere typer saker holdt utenfor, blant annet familiesaker, saker mot det offentlige om forhold som ikke bare er privatrettslige, patent- og varemerkesaker, saker om gyldigheten av en voldgiftsdom eller et rettsforlik og saker som en nemnd har avgjort med bindende virkning. Denne oversikten viser saker forliksrådet ikke behandler, og hva du gjør i stedet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva forliksrådet kan ta
Forliksrådet kan behandle saker som kan reises ved stevning til tingretten etter reglene for allmennprosess eller småkravprosess (§ 6-2 første ledd). Det dekker de fleste tvister mellom privatpersoner og bedrifter: ubetalte fakturaer, lån, kjøp av varer, håndverkerregninger, erstatning for skader og leietvister.
Tvister om formuesverdier skal som hovedregel innom forliksrådet før de kan tas til tingretten. Men det er altså noen unntak, der saken ikke kan behandles i forliksrådet i det hele tatt.
Seks typer saker forliksrådet ikke behandler
Loven nevner disse i § 6-2 første ledd:
- Familiesaker, for eksempel skilsmisse og barnefordeling. Bare saker som utelukkende gjelder deling av reisekostnader ved samvær kan tas av forliksrådet.
- Saker mot offentlig myndighet, institusjon eller tjenestemann om forhold som ikke bare er privatrettslige. En klage på et vedtak fra kommunen hører ikke hjemme der.
- Saker om patenter, kretsmønstre til integrerte kretser, planteforedlerretter, varemerker og design.
- Saker om gyldigheten av en voldgiftsdom (avgjort av private dommere) eller et rettsforlik.
- Saker avgjort av en nemnd, når loven sier at nemndas vedtak binder partene med mindre saken bringes inn for domstolene.
- Andre saker der en lov sier at mekling i forliksrådet ikke skjer.
Formuleringen «ikke bare privatrettslige» betyr at det sentrale er hva tvisten handler om. En ubetalt regning mellom deg og et kommunalt selskap er et vanlig pengekrav. Klager du derimot på et vedtak som en offentlig myndighet har fattet, er det ikke en sak for forliksrådet.
Saker som går rett til tingretten
Det finnes også saker som forliksrådet kunne behandlet, men der du slipper. Etter § 6-2 annet ledd gjelder kravet om forliksråd ikke når
- tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt advokatbistand
- utenrettslig mekling etter kapittel 7 i tvisteloven er gjennomført
- tvisten er realitetsbehandlet (avgjort i sak og ikke bare avvist) i en klage- eller reklamasjonsnemnd, enten etter samtykke fra motparten eller i en nemnd som er offentlig godkjent etter en egen lovbestemmelse
- det bringes inn et nytt krav eller en ny part i en sak som allerede pågår, etter §§ 15-1 til 15-3.
Her er det en viktig forskjell fra de seks typene over. Saker i den første gruppen kan aldri behandles av forliksrådet. Sakene i den siste gruppen kan i prinsippet gå dit, men du har ikke plikt til å bruke det før du går til retten.
Kravet om å gå til forliksrådet først gjelder dessuten bare saker om formuesverdier, slik det står i § 6-2 annet ledd.
Hva skjer hvis du sender feil sak dit
Har forliksrådet ikke adgang til å behandle saken, avvises klagen. Det står i § 6-3 femte ledd. Feil som kan rettes, for eksempel en mangelfull påstand, skal du først få anledning til å rette. En sak som er unntatt etter § 6-2 første ledd, kan derimot ikke rettes opp. Da må du reise saken på riktig måte, og du har brukt tid på en klage som ikke førte noen vei.
Nora og to krav som ikke skal samme vei
Nora og Kasper har flyttet fra hverandre etter åtte år som samboere. Hun mener han skylder henne 31 000 kroner for en sofa, en kjøkkenmaskin og en sykkel hun betalte alene. Samtidig er de uenige om hvor sønnen på seks skal bo.
Pengekravet kan hun sende til forliksrådet. Det er et krav om formuesverdier, og det kan reises ved stevning til tingretten, så vilkårene i § 6-2 første ledd er oppfylt.
Uenigheten om hvor barnet skal bo, er en familiesak. Den tar ikke forliksrådet, uansett hvor enkel den virker. Nora må løse den på annen måte, og de to sakene blir behandlet hver for seg.
Hadde Nora og Kasper bare vært uenige om hvem som skulle betale for reisen til samvær, kunne forliksrådet tatt den delen, for loven gjør unntak for saker som bare gjelder deling av reisekostnader ved samvær.
Slik finner du ut om saken din er unntatt
- Les hva saken gjelder. Er det en familiesak, en sak mot det offentlige om myndighetsutøvelse, eller en tvist om immaterielle rettigheter?
- Har en nemnd avgjort saken tidligere? Se om nemnda sine regler sier at vedtaket er bindende hvis du ikke går til domstolene.
- Er det avtalt voldgift, eller gjelder saken en tidligere dom eller et forlik?
- Gjelder saken penger eller verdier? Da gjelder hovedregelen om forliksråd, med unntakene i § 6-2 annet ledd.
Gjelder saken både penger og noe som ikke er penger, deler du den opp, slik Nora gjorde.
Les også om hva forliksklagen skal inneholde og om hvilke saker som må innom forliksrådet. Selve unntakene står i tvisteloven § 6-2.
Kort oppsummert
- Forliksrådet tar saker som kan reises ved stevning til tingretten, men ikke de seks typene i § 6-2 første ledd.
- Saker forliksrådet ikke behandler, omfatter blant annet familiesaker og patent- og varemerkesaker.
- I saker om formuesverdier er forliksråd hovedregelen, men unntak finnes i § 6-2 annet ledd.
- Du kan gå rett til tingretten ved tvistesum på minst 200 000 kroner når begge har advokat.
- Har en nemnd avgjort saken med bindende virkning, er det ikke forliksrådet som tar den.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.