Kan særkullsbarna kaste samboeren ut av huset?

Hvorfor særkullsbarna kan si nei til uskifte

Et særkullsbarn er et barn avdøde hadde fra et tidligere forhold. Samboeren er ikke mor eller far til barnet, og loven lar henne ikke binde barnets arv mot barnets vilje. Etter arveloven § 32 tredje ledd har samboeren rett til uskifte med avdødes særskilte livsarving bare hvis barnet samtykker. Reglene i § 15 gjelder tilsvarende. Er barnet mindreårig, kreves samtykke både fra vergen og fra statsforvalteren. Barnet kan også sette vilkår for samtykket.

Uskifte vil si at samboeren overtar boet uten å skifte det og får sitte med verdiene til hun dør. Retten finnes bare for samboere som har, har hatt eller venter barn sammen med avdøde. Uten felles barn er det ingen uskifteadgang etter loven, og særkullsbarna trenger ikke engang å si nei.

Nekter barna, må boet skiftes. Det betyr ikke at samboeren står på gaten dagen etter, men huset kan ikke lenger regnes som hennes alene.

Det samboeren har krav på selv om barna sier nei

Det samboeren eide fra før, tilhører henne fortsatt. Eide dere boligen sammen, er hennes andel hennes. Det er bare avdødes andel som går inn i dødsboet.

Har dere felles barn, har samboeren etter arveloven § 12 krav på en arv på 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Med G på 136 549 kr fra 1. mai 2026 er det 546 196 kr. Det gjelder også når avdøde har andre livsarvinger. Resten av arven fordeles mellom barna.

Bare et testament som samboeren kjente til før dødsfallet, kan ta bort denne arven. Dessuten kan avdøde i testament ha bestemt at samboeren skal få mer.

Slik bruker samboeren boligen mens boet skiftes

Så lenge skiftet pågår, har samboeren etter arveloven § 111 vederlagsfri råderett over sine egne eiendeler. For det avdøde eide, kan arvingene kreve vederlag når det har gått ett år etter dødsfallet, hvis ikke noe annet er avtalt. Er det ved utløpet av det året ikke avklart hvem som skal overta felles bolig og løsøre, har samboeren vederlagsfri bruksrett til dem frem til det er avklart. Trekker skiftet ut, eller er det åpenbart urimelig at bruken er gratis, kan retten bestemme at det skal betales vederlag.

Barna kan altså ikke sette låsene på døra den uken boet åpnes. Men de kan kreve at skiftet gjennomføres, og når det er gjort, må noen eie huset. Retten kan i tillegg frata samboeren råderetten hvis det er fare for at hun utilbørlig forsinker skiftet eller forringer boets krav.

Kan samboeren overta boligen i skiftet?

Her hjelper husstandsfellesskapsloven. Etter arveloven § 114 kan en gjenlevende samboer overta bolig og innbo etter reglene i husstandsfellesskapsloven § 2. Loven gjelder når samboerne har bodd sammen i minst to år, eller har, har hatt eller venter barn sammen. Samboeren kan, når særlige grunner taler for det, få rett til å overta boligeiendommen som tilhørte avdøde og som hovedsakelig tjente som felles bolig, og vanlig innbo. Hun må betale for det hun overtar, og verdsettelsen følger reglene om skiftetakst i arveloven.

Dette er ikke en rett hun har automatisk. Det kreves særlige grunner, og de vurderes konkret. Har hun to små barn som er vant til skolen og nærmiljøet, og har hun økonomi til å løse ut de andre arvingene, taler mye for at hun blir stående. Vil hun overta, men har ikke råd til å løse ut barna, hjelper retten på overtakelse lite.

Uten en slik overtakelse er alternativene å kjøpe barna ut etter avtale, å selge boligen og dele pengene, eller å bli enige om en annen ordning.

Kort oppsummert

• Særkullsbarna kan stoppe samboerens uskifte ved å nekte samtykke (§ 32 tredje ledd). Da må boet skiftes.
• Når barna spør om de kan kaste samboeren ut av huset, er svaret at samboeren har egen eierandel, krav på 4 G i arv med felles barn og rett til å bruke boligen mens skiftet pågår.
• Etter ett år kan arvingene kreve vederlag for bruk av det avdøde eide, men bruksretten består til det er avklart hvem som overtar.
• Samboeren kan i visse tilfeller kreve å overta boligen etter husstandsfellesskapsloven, men må betale for den.