Særkullsbarn mot stemor: skiftet etter far når hun satt i uskifte
«Særkullsbarn stemor arv konflikt» er kjernen i det Tariq nå står i, etter at stemoren døde og uskifteboet etter faren endelig skal skiftes tjue år etter at han gikk bort. Som særkullsbarn har Tariq krav på farens andel av det felles uskifteboet slik det var da uskifte opphørte, og han kan kreve innsyn i hva som har skjedd med formuen underveis. Har stemoren gitt betydelige gaver til sine egne barn i perioden, kan disse i visse tilfeller kreves omstøtt. Beløpene har gjerne vokst eller krympet i tjue år, noe som gjør selve regnestykket krevende.
Da faren døde, samtykket Tariq den gangen til at stemoren fikk sitte i uskifte med felleseiet, i tråd med arveloven § 15 som krever nettopp et slikt samtykke fra særkullsbarn. Det samtykket ga stemoren rett til å råde over formuen som om den var hennes egen mens hun levde, men det opphevet ikke Tariqs rett til å få sin fars andel når uskifteboet en dag skulle skiftes.
Hva Tariq har krav på nå
Utgangspunktet er at Tariq har krav på den andelen av det samlede uskifteboet som svarer til farens opprinnelige andel, slik boet fremstår når uskifte opphører, enten det skjer ved stemorens død eller ved at boet kreves skiftet av andre grunner. Er formuen vokst i perioden, kommer normalt også en forholdsmessig del av veksten Tariq til gode, på samme måte som en nedgang i verdi normalt rammer alle arvingene forholdsmessig, ikke bare stemorens egne barn.
Det er nettopp derfor et tjue år langt uskifte gjør regnestykket komplisert. Boet ved stemorens død kan se helt annerledes ut enn det gjorde den dagen faren døde, og det kreves en fullstendig oversikt over hva som er kommet til og hva som er brukt opp underveis, for å kunne fastslå hva Tariq faktisk har krav på.
Gaver stemoren ga sine egne barn
Arveloven § 23 setter en grense for hvor mye lengstlevende kan gi bort fra et uskiftebo uten samtykke fra særkullsbarnet. Har stemoren gitt gaver til sine egne barn som står i misforhold til formuen i boet, og mottakerne forsto eller burde ha forstått at dette var i strid med regelen, kan Tariq kreve gaven omstøtt, altså tilbakeført til boets verdi. Et slikt krav må reises som søksmål innen ett år etter at han fikk kunnskap om gaven, så oppdager han dette først nå, ved skiftet, løper fristen fra nettopp nå.
Mindre gaver i vanlig størrelsesorden, som bursdagspresanger eller julegaver, rammes ikke av denne regelen. Det er de store, verdimessig tunge overføringene, som forskudd på bolig eller betydelige kontantbeløp, som er relevante å se nærmere på.
Verdiendringer i uskifteperioden
Har stemoren solgt unna eiendeler og kjøpt andre i perioden, eller har verdien på en felles bolig endret seg mye siden faren døde, må alt dette kartlegges for å finne fram til hva boet faktisk består av nå, sammenlignet med hva det opprinnelig var verdt. Regnskap, kontoutskrifter og eiendomshistorikk blir de sentrale kildene når et så langt tidsrom skal rekonstrueres.
Har stemoren i tillegg pådratt boet gjeld i perioden, må også dette tas med i regnestykket før noen andel kan fastsettes endelig. En regnskapsfører eller revisor kan være til god hjelp for å sette opp en samlet oversikt når tidsrommet er så langt som tjue år, særlig hvis det underveis har vært flere boligsalg, arv fra andre og investeringer å holde styr på.
Hva stemorens barn trolig vil si til sitt forsvar
Stemorens egne barn vil trolig hevde at gavene var rimelige sett opp mot en formue som har vokst betydelig i løpet av tjue år, eller at moren deres ga dem penger av det hun selv rådde fritt over, ikke av det som egentlig var Tariqs fars andel. De kan også peke på at Tariq aldri protesterte tidligere, selv om han i praksis ikke hadde noen foranledning til å gjøre det før uskifte opphørte og regnestykket ble aktuelt.
Tariq bør derfor være forberedt på at denne typen sak sjelden er svart-hvitt, og at både omfanget av gavene og tidspunktet de ble gitt på, får betydning for hvor sterkt et omstøtelseskrav egentlig står.
Innsyn i hva som har skjedd med formuen
Tariq har rett til å be dødsboet etter stemoren, eller hennes egne arvinger, om en fullstendig oversikt over uskifteboets utvikling: hvilke eiendeler og verdier som fantes ved farens død, hva som er kommet til, og hva som er solgt, gitt bort eller brukt opp. Møter han motstand mot å gi ut denne informasjonen, er det en av tvistene som kan bringes videre for tingretten dersom partene ikke blir enige om noe annet.
Kort oppsummert
- Et særkullsbarn har krav på farens opprinnelige andel av uskifteboet slik det fremstår når uskifte opphører.
- Gaver stemoren har gitt egne barn i strid med arveloven § 23, kan kreves omstøtt innen ett år etter at du fikk kunnskap om dem.
- Verdiendringer i uskifteperioden, både opp og ned, kommer normalt alle arvingene forholdsmessig til gode eller til last.
- Du har rett til innsyn i hvordan formuen har utviklet seg gjennom hele uskifteperioden.
- Nekter motparten å gi innsyn eller å komme til enighet, kan spørsmålet bringes videre som en tvist for tingretten.