Kort oppsummert: - Alderspensjon kan tidligst tas ut fra du fyller 62 år. - Du må ha opptjent nok pensjon til å nå et visst minstenivå for å kunne starte så tidlig. - Er opptjeningen for lav ved 62 år, må du vente – enten til opptjeningen er høy nok, eller til du fyller 67 år. - Du kan velge å ta ut hele pensjonen eller bare en del av den (gradert uttak).

Hovedregelen: 62 år er den tidligste alderen

Etter folketrygdloven kan du søke om alderspensjon fra og med måneden etter du fyller 62 år. Dette er en av de mest grunnleggende endringene i det norske pensjonssystemet sammenlignet med tidligere tiår, da 67 år lenge var den vanlige normen. I dag er systemet bygget rundt tanken om at du selv skal kunne bestemme når du vil begynne å ta ut pensjonen din, innenfor visse rammer.

Det er likevel viktig å skille mellom to spørsmål som ofte blandes sammen: når du kan ta ut pensjon, og når det faktisk lønner seg å gjøre det. At loven åpner en dør ved 62 år, betyr ikke automatisk at det er det beste tidspunktet for deg. Det kommer vi tilbake til.

Vilkåret som avgjør om du faktisk kan starte ved 62

Det finnes en innebygd sperre i systemet som gjør at ikke alle kan starte uttak allerede ved 62 år. Regelen er at den årlige pensjonen din, beregnet ved uttak, må minst tilsvare det nivået du ville fått i garantipensjon dersom du hadde ventet til 67 år. Har du jobbet mye og lenge, og dermed bygget opp en solid pensjonsbeholdning, er dette sjelden noe problem. Har du derimot hatt en kortere yrkeskarriere, lav inntekt over mange år, eller lange perioder utenfor arbeidslivet, kan opptjeningen rett og slett være for tynn til at pensjonen når opp til dette minstenivået allerede ved 62.

I praksis betyr dette at uttaksalderen på 62 år fungerer som en mulighet for dem som har tjent opp nok, mens andre må vente noe lenger før de kan begynne å ta ut pensjon. Dette henger sammen med at meningen med den nedre aldersgrensen aldri har vært å garantere absolutt alle et tidlig uttak, men å gi fleksibilitet til dem hvis opptjening tåler det.

Hva skjer hvis du ikke oppfyller vilkåret ved 62 år?

Hvis du sjekker med NAV og finner ut at pensjonen din ikke ville nådd minstenivået ved et uttak fra 62 år, har du i praksis to alternativer. Det ene er å vente til opptjeningen din har blitt høy nok – for eksempel ved å jobbe noen år til, slik at pensjonsbeholdningen vokser. Det andre er rett og slett å vente til du fyller 67 år, siden garantipensjonen uansett er ment å sikre et minstenivå fra denne alderen, uavhengig av hvor mye du har tjent opp gjennom livet.

Det er ingen skam i å måtte vente – det er rett og slett slik systemet er bygget opp, for å unngå at folk tar ut svært lave pensjoner så tidlig at de senere sitter igjen med et for spinkelt økonomisk grunnlag resten av livet.

Gradert uttak: du trenger ikke velge alt eller ingenting

En side ved fleksibiliteten som mange ikke er klar over, er at du ikke er tvunget til å velge mellom full pensjon eller ingenting. Du kan i stedet velge et gradert uttak – typisk 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent av pensjonen din. Dette gjør det mulig å trappe ned arbeidsmengden gradvis, for eksempel ved å gå ned til redusert stilling og samtidig hente ut en del av pensjonen for å kompensere for lavere lønnsinntekt.

Denne løsningen passer godt for dem som ønsker en mykere overgang fra fullt arbeidsliv til pensjonisttilværelse, fremfor et brått kutt fra en dag til den neste. Siden du samtidig kan fortsette å jobbe uten at pensjonen din blir avkortet mot arbeidsinntekten, er det fullt mulig å kombinere en betydelig arbeidsinnsats med delvis pensjonsuttak.

Hvorfor akkurat 62 år?

Grensen på 62 år kom med pensjonsreformen som la om store deler av det norske pensjonssystemet. Tanken bak var å gi den enkelte større frihet til selv å styre overgangen mellom arbeidsliv og pensjonisttilværelse, samtidig som systemet skulle henge sammen økonomisk – blant annet gjennom at et tidlig uttak gir lavere årlig beløp enn et sent uttak, fordi pensjonen din da skal fordeles over flere forventede leveår.

Bør du faktisk ta ut pensjon så tidlig som mulig?

Det er ikke gitt at det lønner seg å starte uttaket i det øyeblikket du fyller 62. Beregningen av hvor mye du får per år, henger nøye sammen med hvor mange år pensjonen forventes å bli utbetalt over – noe som gjør uttakstidspunktet til en beslutning som fortjener grundig ettertanke, og gjerne en sjekk i pensjonskalkulatoren hos NAV før du bestemmer deg.

Uansett hva du lander på, er det lurt å sette seg inn i egne tall i god tid før du nærmer deg 62-årsdagen, slik at du vet hvilke valg som faktisk er tilgjengelige for deg.

Hva om du ombestemmer deg etter at uttaket er startet?

Et spørsmål mange ikke tenker på før de står midt i det, er hvor bundet man egentlig er av valget sitt. Har du først startet et gradert uttak, for eksempel på 40 prosent, er ikke dette nødvendigvis hugget i stein for alltid – du kan i mange tilfeller justere uttaksgraden underveis, avhengig av egen livssituasjon og arbeidsmengde. Dette gjør at 62-årsgrensen ikke bør oppfattes som et skjebnesvangert valg du må ta én gang for alle, men heller som en dør som åpnes, hvor du selv styrer hvor mye du går gjennom, og når.

Det er likevel verdt å presisere at reglene for justering av uttaksgrad har egne vilkår, og at det derfor er lurt å avklare de praktiske detaljene med NAV før du eventuelt endrer et uttak du allerede har satt i gang.