§ 44. Utbetaling av pensjon og tilbakekreving av feilutbetaling

Paragrafen fastsetter de praktiske reglene for utbetaling av pensjon fra Pensjonskassen, og reglene for når penger som er utbetalt feil, kan kreves tilbake. Pensjonen kommer månedlig, i etterkant, og beløpet rundes av til nærmeste krone. Barns pensjon går til vergen, mens voksne mottakere ellers får pengene direkte til seg selv, om ikke Pensjonskassen bestemmer noe annet. Dør en alderspensjonist eller en ufør pensjonist, går det som gjenstår av pensjonen (restpensjonen) til ektefellen, eller til dødsboet om det ikke finnes noen ektefelle. Dersom det er ektefellen eller barnet som mottok pensjon som dør, går restbeløpet alltid til boet. I særlige situasjoner kan Pensjonskassen også velge å betale til noen andre enn den som egentlig har krav på pengene.

Tilbakebetaling er en praktisk viktig del av paragrafen. Har et medlem fått penger uten å ha vært i god tro, kan Pensjonskassen kreve beløpet tilbake. Det samme gjelder om medlemmet, eller noen som opptrer på vegne av medlemmet, har gitt feil eller ufullstendige opplysninger uten å være forsiktig nok, eller om feilen skyldes Pensjonskassen selv, men mottakeren burde ha skjønt at noe var galt. I andre tilfeller, der mottakeren ikke kan bebreides på samme måte, kan Pensjonskassen likevel kreve tilbake for mye utbetalt beløp dersom særlige omstendigheter gjør det rimelig. Da skal det blant annet legges vekt på hvor lenge det er gått siden feilen skjedde, og om mottakeren har innrettet seg etter pengene. I disse tilfellene er kravet begrenset til det som fortsatt er igjen når mottakeren skjønner at utbetalingen var feil. Kreves penger tilbake, kan Pensjonskassen trekke beløpet i senere pensjonsutbetalinger fra både Pensjonskassen selv og folketrygden, og dette trekket går foran vanlig utleggstrekk. Fører feilutbetalingen til at mottakeren har betalt for mye skatt, skal kravet reduseres tilsvarende. Pensjonskassen kan også kreve renter av kravet.

Paragrafen har også to andre regler. Pensjonskassen kan kreve at noen som får en ytelse, samtidig fremmer krav om tilsvarende ytelse fra folketrygden, og departementet fastsetter de nærmere reglene om dette. Bytter et medlem til en stilling med lavere aldersgrense, brukes den nye aldersgrensen i pensjonsberegningen når vedkommende har jobbet der i tre år; departementet kan gi utfyllende forskrift om dette. Denne siste regelen henger sammen med § 26t, som gjelder tilfeller der noen har hatt flere stillinger med ulik særaldersgrense.

Paragrafen står sammen med andre regler i kapittel 8 om Pensjonskassens økonomi og forvaltning: § 41 om finansieringen, § 42 om årlig regulering, § 43 om adgangen til å endre loven, § 44a om renter ved forsinket utbetaling, og §§ 45, 45a til 45c om Pensjonskassens rett til å innhente og behandle opplysninger. Selve retten til alderspensjon som utbetales etter reglene her, følger av § 21. Når Pensjonskassen skal trekke tilbake feilutbetalte beløp gjennom utleggstrekk, må den ta hensyn til reglene i dekningsloven § 2-7 om hvor mye av en persons inntekt som er vernet mot utlegg. Fristen for å kreve pengene tilbake kan også avbrytes etter reglene om tvangsfullbyrdelse i foreldelsesloven § 17.