Hva er rettsmekling, og passer det i personskadesaker?
Rettsmekling i en personskadesak er en mekling som domstolen setter i gang etter at saken er reist, ledet av en dommer eller en annen rettsmekler. Målet er at du og forsikringsselskapet blir enige om et forlik uten dom. Retten bestemmer rettsmekling når saken egner seg, og legger blant annet vekt på hva partene mener. Ingen kan tvinges til å inngå forlik, og blir dere ikke enige, går saken videre som vanlig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva rettsmekling er
Etter tvisteloven § 8-1 skal retten på hvert trinn vurdere om tvisten kan løses i minnelighet. Rettsmekling er den mest utbygde formen for dette. Den foregår utenfor de vanlige rettsmøtene og etter egne regler i §§ 8-3 til 8-7.
Rettsmekleren kan være dommeren som forbereder saken, en annen dommer ved domstolen eller en person fra domstolens utvalg av rettsmeklere. Mekleren skal være upartisk og hjelpe partene med å finne ut hva de egentlig trenger. I motsetning til en dommer i hovedforhandlingen kan rettsmekleren foreslå løsninger og si noe om styrker og svakheter i argumentene til hver side, jf. § 8-5 tredje ledd.
Retten beslutter rettsmekling når den mener saken egner seg, jf. § 8-3. Den legger vekt på partenes holdning, mulighetene for forlik og om ulik styrke mellom partene eller kostnadene gjør rettsmekling betenkelig. Selve forliket er alltid frivillig.
Slik foregår meklingen
Du skal møte selv, og du kan ha med prosessfullmektigen din. Selskapet møter med en skadebehandler som har fullmakt til å inngå forlik, og sin prosessfullmektig. Mekleren bestemmer framgangsmåten sammen med partene. Ofte starter dagen med et felles møte, før mekleren går fram og tilbake mellom to rom.
I særmøtene kan du si ting til mekleren som du ikke vil at selskapet skal høre, for eksempel hva du er villig til å gå ned til. Det som kommer fram under rettsmeklingen, kan som hovedregel ikke brukes som bevis senere, verken i samme sak eller en annen, jf. § 8-6. Mekleren har taushetsplikt. Det gjør det lettere å snakke åpent.
Bevisføring skjer bare hvis partene og den som skal forklare seg, samtykker. Det er derfor ikke vanlig å høre vitner eller sakkyndige.
Rettsmekling i en personskadesak: når passer det
Personskadesaker har mye usikkerhet. Ingen vet sikkert hvordan helsen din blir om ti år, hva du ville tjent uten ulykken, eller hvordan retten vil vurdere årsakssammenhengen. Begge parter løper en risiko ved dom. Det gjør personskadesaker godt egnet for mekling.
Rettsmekling passer ofte når:
- Dere er enige om ansvaret, men langt fra hverandre på beløp.
- Saken har flere poster, og noen av dem er sterkere enn andre.
- Du har behov for en løsning du kan tilpasse, for eksempel et forbehold om forverring eller en bestemt fordeling mellom postene.
- Kostnadene ved en lang hovedforhandling med flere sakkyndige står i dårlig forhold til det dere strides om.
Rettsmekling passer dårligere når saken handler om et prinsipielt rettsspørsmål som du eller selskapet ønsker avklart. Den passer heller ikke når du føler deg presset og ikke klarer å stå imot et tilbud du egentlig ikke vil ha. Det er ingen plikt til å godta noe i meklingen. Les mer om press i rettsmøtet og hva du kan si nei til.
Hva rettsmekling koster
Rettsgebyrloven har ikke et eget gebyr for rettsmekling. Er mekleren en dommer ved domstolen, betaler dere ikke ekstra for mekleren. Er mekleren en ekstern person, skal mekleren ha godtgjøring som partene betaler med en halvpart hver.
Et forlik i tide gir også lavere rettsgebyr. Inngås forliket senest fire uker før hovedforhandlingen, betales bare to rettsgebyr totalt, i stedet for fullt gebyr. Den største innsparingen er likevel tid og utgifter til juridisk hjelp og sakkyndige.
Hva som skjer etter meklingen
Blir dere enige, kan forliket inngås som rettsforlik og føres inn i protokollen, jf. § 8-5 sjette ledd. Et rettsforlik har samme virkning som en rettskraftig dom og kan tvangsfullbyrdes. Det kan bare settes til side etter de samme reglene som gjelder for ugyldige avtaler, og søksmål om det må reises innen seks måneder, jf. § 19-12. Les mer om om et rettsforlik er bindende og endelig.
Blir dere ikke enige, fortsetter saken. Retten skal unngå at meklingen forsinker saken, jf. § 8-7. En dommer som har vært mekler, kan bare dømme i saken hvis partene ber om det og dommeren selv mener det er greit.
Tariq forliker etter en dag med mekling
Tariq (35) var lagerarbeider og ble skadet i ryggen da en truck rygget inn i ham. Trafikkforsikringen godtok ansvaret, men tilbød 900 000 kroner for framtidig inntektstap. Tariq krevde 2,2 millioner og tok ut stevning.
Tingretten foreslo rettsmekling, og begge sa ja. Dommeren som forberedte saken, meklet. I særmøtet pekte mekleren på at Tariq sto sterkt på tapet de første årene, men at det var usikkert om han ville klart tungt fysisk arbeid til 67 år. Selskapet fikk høre at dets beregning bygde på en lavere inntekt enn Tariq faktisk hadde hatt.
Etter seks timer ble de enige om 1,6 millioner kroner, et forbehold om vesentlig forverring og at selskapet dekket hans nødvendige sakskostnader. Forliket ble inngått som rettsforlik. Hovedforhandlingen fire måneder senere ble avlyst.
Kort oppsummert
- Rettsmekling i en personskadesak ledes av en dommer eller en annen rettsmekler etter at saken er reist.
- Retten bestemmer rettsmekling når saken egner seg, men ingen kan tvinges til forlik.
- Det som sies i meklingen, kan som hovedregel ikke brukes som bevis senere.
- Rettsmekling passer godt når partene er enige om ansvar, men uenige om beløp.
- Et rettsforlik er like bindende som en dom.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.