Kan retten mekle i en småkravsak?
Ja. I en småkravsak skal retten tidlig undersøke om saken kan løses i minnelighet, og den kan beslutte rettsmekling når saken egner seg. Loven krever ikke uttrykkelig samtykke fra begge parter, men partenes holdning teller tungt i vurderingen. Kommer dere til enighet, kan avtalen inngås som rettsforlik, som kan tvangsfullbyrdes som en dom.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Retten skal selv se etter en minnelig løsning
I en småkravsak har retten en egen plikt til å lete etter en minnelig ordning. Gjennom kontakt med partene og nødvendig veiledning skal den raskt bringe på det rene om det kan være grunnlag for å bli enige (tvisteloven § 10-2 annet ledd). Dommeren kan derfor ta kontakt tidlig, før rettsmøtet, for å høre hvor langt dere står fra hverandre.
Det er to veier i loven. Den ene er vanlig mekling i retten, den andre er rettsmekling. Dommeren kan bruke begge.
Vanlig mekling: dommeren legger til rette, men foreslår ikke
Ved mekling prøver retten, i rettsmøte eller ved annen kontakt, å legge grunnlaget for en minnelig ordning. Den skal ikke holde møter med hver part for seg eller motta opplysninger som ikke kan deles med begge. Retten kan heller ikke foreslå en løsning, gi råd eller si noe som svekker tilliten til at den er upartisk (§ 8-2). Dommeren kan altså spørre om dere har vurdert å dele beløpet, men ikke si hva hun mener er et riktig beløp.
Kommer dere til enighet, kan forliket inngås som rettsforlik. Det føres inn i rettsboken og undertegnes av partene og rettens medlemmer (§ 19-11). Skal forliket kunne tvangsfullbyrdes, må retten påse at det settes en oppfyllingsfrist.
Enighet om kravet uten mekling
Er partene enige om et krav, og enigheten er bindende for retten, avgjøres kravet straks på dette grunnlaget (§ 9-7). Det er ikke til hinder at dere er uenige om sakskostnadene. Har et forlik ikke bestemmelser om hvordan sakskostnadene fordeles, skal retten på begjæring fra partene avgjøre det etter skjønn (§ 19-11 fjerde ledd). Husk derfor å avtale kostnadene i forliket, eller be om at retten avgjør dem.
Rettsmekling: egen mekler og egne møter
Rettsmekling er mer omfattende. Retten skal beslutte rettsmekling når den finner at saken egner seg for det (§ 8-3 første ledd). Ved avgjørelsen legges det vekt på partenes holdning og på muligheten for å få til et forlik eller forenkle saken. Det legges også vekt på om ulikt styrkeforhold mellom partene, kostnadene ved rettsmekling, tidligere meklingsforsøk eller andre forhold gjør rettsmekling betenkelig.
Rettsmekler kan være dommeren i saken, en annen dommer eller en person fra domstolens utvalg av rettsmeklere (§ 8-4). Vil retten bruke en mekler utenfor utvalget, må partene samtykke. Meklingen skjer utenfor rettsmøter. Rettsmekleren kan snakke med partene hver for seg eller sammen, og kan peke på forslag til løsning og drøfte styrke og svakhet i partenes argumenter (§ 8-5). Det er altså en vesentlig forskjell fra vanlig mekling.
Partene skal møte selv under rettsmeklingen, men kan ha med fullmektig. Det som kommer fram i meklingen, kan ikke brukes som forklaring i samme eller annen sak, og meklerne har taushetsplikt (§ 8-6).
Må begge parter si ja?
Det vanlige er å si at begge må samtykke, og i praksis er det ofte slik fordi en mekling uten vilje fra begge sjelden fører fram. Loven sier det imidlertid ikke uttrykkelig for rettsmekling i § 8-3. Det er retten som beslutter, og partenes holdning er ett av momentene. Slik loven er skrevet, kan en part som sier nei altså ikke uten videre stoppe en rettsmekling. En klar motstand vil likevel veie tungt i vurderingen av om saken egner seg.
Noen deler av meklingen krever derimot alltid samtykke. Bevisføring under rettsmekling skjer bare med samtykke fra partene og den som skal legge fram bevis eller forklare seg, og en mekler utenfor utvalget kan bare oppnevnes med partenes samtykke.
Kostnader og tid
Mekleren som ikke er dommer ved domstolen, får en godtgjøring fastsatt av retten etter satsene for fri sakførsel, med mindre noe annet er avtalt (§ 8-4 tredje ledd). I småkrav, der beløpet ofte er lavt, kan dette telle med i vurderingen av om rettsmekling lønner seg. Loven nevner kostnadene ved rettsmekling som et moment retten skal ta hensyn til.
Blir dere ikke enige, går saken videre mot rettsmøte og dom.
Mia og Sander og båtmotoren
Mia kjøpte en brukt påhengsmotor av Sander for 28 000 kroner og krevde 11 000 kroner tilbake etter at motoren stoppet i juli. Sander mente motoren var i den stand han hadde opplyst. Saken kom til tingretten som småkrav.
Dommeren ringte begge og spurte om de kunne tenke seg rettsmekling. Mia sa ja, Sander var skeptisk men møtte likevel. Mekleren, en dommer ved domstolen, snakket med dem hver for seg og sammen. Hun pekte på at Mia ville ha en bevisutfordring i å vise at feilen fantes ved kjøpet, og at Sander kunne risikere kostnader hvis dommeren la vekt på verkstedrapporten.
Etter en time ble de enige om at Sander betaler 6 500 kroner innen tre uker. Forliket ble ført inn i rettsboken og undertegnet. Siden det var et rettsforlik, kunne Mia kreve utlegg hvis han ikke betalte.
Kort oppsummert
- Retten skal tidlig undersøke om en småkravsak kan løses i minnelighet.
- Vanlig mekling: dommeren legger til rette, men kan ikke foreslå løsning eller gi råd.
- Rettsmekling besluttes når saken egner seg, og partenes holdning teller tungt. Mekleren kan drøfte styrke og svakhet i argumentene.
- Bevisføring under rettsmekling og mekler utenfor utvalget krever samtykke fra partene.
- Enighet kan inngås som rettsforlik, som kan tvangsfullbyrdes når det er satt en oppfyllingsfrist.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.