Har jeg rett til tolk i asylintervjuet?
Ja, du har rett til tolk i asylintervjuet hvis du og intervjueren ikke kan kommunisere forsvarlig på et felles språk. UDI og politiet skal sørge for tolken, og tolken har taushetsplikt. Tolken skal oversette alt uten å legge til, trekke fra eller endre noe. Kvinner skal spørres om de vil ha kvinnelig intervjuer og tolk. Forstår du ikke tolken, bør du si fra med en gang.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om tolk i asylintervjuet
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneJa, du har rett til tolk i asylintervjuet hvis du og intervjueren ikke kan snakke forsvarlig sammen på et felles språk. Grunnlaget er utlendingsloven § 81 første ledd, som sier at utlendingsmyndighetene skal sørge for at du får mulighet til å legge fram synspunktene dine på et språk du kan kommunisere forsvarlig på. Det gjelder i asylsaker og i saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall.
Utlendingsforskriften § 17-2 følger opp for selve intervjuet: med mindre søkeren og intervjueren kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, skal tolk tilkalles. Det er UDI og politiet som skal ordne tolken. Du trenger ikke finne en selv. Retten til tolk i politiavhør og i retten er regulert på andre steder, se rett til tolk i avhør og i retten.
Hvilket språk tolken skal bruke
Kravet er et språk du kan kommunisere forsvarlig på. Det må ikke nødvendigvis være morsmålet ditt. Kan du snakke og forstå et annet språk så godt at intervjuet blir forsvarlig, kan det brukes. Men reglene sier ikke at du må godta et språk du bare delvis behersker. Er du usikker, si fra før intervjuet starter.
Registrerer politiet søknaden din, skal politiet gi deg veiledning om rettighetene dine og om nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt, jf. utlendingsforskriften § 17-21. Retten til tolk gjelder altså både ved registreringen og i intervjuet hos UDI.
Hva tolken skal gjøre og ikke gjøre
UDI forklarer at tolken er en person som hjelper to personer som ikke snakker samme språk å snakke sammen. Tolken skal oversette det som blir sagt, slik det blir sagt. Tolken skal ikke utelate, legge til eller endre noe, og er ikke en del av samtalen. Tolken skal være upartisk.
Tolken har taushetsplikt. Du skal bli fortalt om tolkens rolle og om taushetsplikten før intervjuet, jf. forskriften § 17-2. Taushetsplikten følger av tolkeloven § 15 og forvaltningsloven § 13. Brudd kan straffes etter straffeloven § 209. Tolken skal heller ikke være inhabil. Er tolken for eksempel i familie med deg, skal tolken ikke ta oppdraget (tolkeloven § 16). Barn skal ikke brukes som tolk (tolkeloven § 4).
Kvinner skal spørres om de ønsker at intervjuer og tolk skal være kvinner. Slike ønsker skal etterkommes så langt det er praktisk mulig. UDI skal også klarlegge om du har andre særlige behov under intervjuet, ut fra grunnlaget for søknaden eller livssituasjonen din.
Har du ønsker om kvinnelig eller mannlig tolk av andre grunner, for eksempel fordi du har vært utsatt for overgrep, bør du si fra i god tid. Forskriften sier at særskilte behov skal etterkommes så langt det er praktisk mulig.
Kvalifisert tolk, fjerntolking og kravene
Etter tolkeloven § 7 skal offentlige organer bruke kvalifisert tolk når det er nødvendig av hensyn til rettssikkerhet. Kvalifisert betyr tolk som oppfyller kravene til å stå i Nasjonalt tolkeregister. Kravet kan fravikes for eksempel når det ikke er forsvarlig å vente på en kvalifisert tolk, og fram til 31. desember 2026 er det dispensasjon fra kravet. Kongen kan forlenge dispensasjonen.
Tolkeloven § 8 sier at det offentlige kan bruke fremmøtetolking eller fjerntolking. Tolken kan altså sitte et annet sted og delta på telefon eller video. Det er likevel opp til UDI å sørge for at løsningen er tilfredsstillende.
Loven og forskriften sier ikke at du kan velge hvilken tolk som brukes. Du kan derimot si fra hvis du mener tolken er upassende, eller hvis dere ikke forstår hverandre.
Hva du gjør hvis tolkingen ikke fungerer
Si fra mens intervjuet pågår. Det er den enkleste måten å få det rettet på, fordi feilen kan tas opp med en gang og intervjueren kan stille spørsmålet på nytt. Bruk korte setninger, for eksempel at du ikke forstår tolken eller at tolken bruker et ord du ikke kjenner. Be om pause hvis du blir sliten.
Du har rett til å forklare deg med egne ord, og intervjueren skal så langt det er mulig avklare opplysninger som virker motstridende. Det gir deg mulighet til å rette misforståelser underveis. UDI skal veilede deg om rettighetene dine etter forvaltningsloven § 11. Det er også derfor du får vite hva tolkens rolle er før intervjuet starter.
Oppdager du først etterpå at noe ble feil, er det fortsatt mulig å rette. Da bør du sende en skriftlig rettelse til UDI så raskt som mulig.
Hevi og dialekten
Hevi er kurdisk og kommer til asylintervjuet hos UDI. Tolken oppgir at hun snakker kurdisk, men Hevi merker raskt at tolken bruker en annen variant enn hun, og at flere ord blir feil. Hun rekker opp hånden og sier det rett ut: «Jeg forstår ikke alt tolken sier.»
Intervjueren stopper, og UDI sørger for en annen tolk som behersker Hevis variant. Intervjuet fortsetter etter en pause. Hadde hun ventet til etterpå, kunne feilene blitt stående i referatet som hennes forklaring.
Kort oppsummert
- Du har rett til tolk i asylintervjuet når du og intervjueren ikke kan kommunisere forsvarlig på et felles språk, jf. utlendingsloven § 81 og utlendingsforskriften § 17-2.
- UDI og politiet skal ordne tolken, ikke du.
- Tolken skal oversette alt uten å legge til eller trekke fra, være upartisk og ha taushetsplikt.
- Kvinner skal spørres om de vil ha kvinnelig intervjuer og tolk, og slike ønsker skal etterkommes så langt det er praktisk mulig.
- Forstår du ikke tolken, si fra med en gang.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.