Har jeg rett til tilrettelegging for dysleksi i jobben?
Ja, du kan ha rett til tilrettelegging for dysleksi i jobben hvis dysleksien er en funksjonsnedsettelse i arbeidet ditt. Likestillings- og diskrimineringsloven § 22 gir arbeidstakere og arbeidssøkere rett til egnet individuell tilrettelegging, så lenge den ikke er en uforholdsmessig byrde. Aktuelle tiltak er lese- og skriveprogrammer, mer tid til skriftlige oppgaver eller muntlig i stedet for skriftlig prøve. Mange slike tiltak er billige.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når dysleksi gir rett til tilrettelegging
Retten til tilrettelegging i arbeidslivet står i likestillings- og diskrimineringsloven § 22. Den gjelder arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse. Loven lister ikke opp diagnoser, og den nevner ikke dysleksi uttrykkelig. Spørsmålet er om lese- og skrivevanskene dine er en så varig og reell hindring at de utgjør en funksjonsnedsettelse i arbeidet.
For mange med dysleksi er svaret ja når oppgavene i stillingen krever mye lesing og skriving. Har du bare små vansker som du løser uten problemer, er det mindre aktuelt å kreve tiltak. Jo mer hindringen påvirker hva du får til på jobb, desto klarere er kravet.
Retten omfatter ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver. Det betyr at du også kan be om tilpasning når du søker jobb, for eksempel ved en skriftlig test eller et skjema.
Tiltak som passer ved dysleksi
Tilretteleggingen skal være individuell og egnet. Det vil si at den skal treffe dine vansker og faktisk fjerne et hinder. Aktuelle tiltak kan være:
- lese- og skriveprogram på datamaskinen, som leser opp tekst eller gir hjelp til stavekontroll
- mer tid til skriftlige oppgaver, rapporter og prøver
- at viktig informasjon gis muntlig eller som lydopptak i tillegg til skriftlig
- tydelig oppsett, enkel layout og større skrift i dokumenter du må lese
- at en kollega leser korrektur på viktige tekster før de sendes ut
- muntlig fremfor skriftlig prøve i ansettelsesprosessen, hvis oppgaven ikke krever skriftlig fremstilling
Lese- og skriveprogram er ofte billige, og noen virksomheter har dem fra før. Når et tiltak koster lite og gir stor effekt, er det vanskelig for arbeidsgiver å si at det er en uforholdsmessig byrde.
Hva arbeidsgiver kan avslå
Loven sier at retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig byrde, og at det særlig skal legges vekt på effekten av tiltaket, kostnadene og virksomhetens ressurser. Et program til noen få hundre kroner, eller en kollega som leser korrektur, har liten kostnad for de fleste virksomheter.
Det er mer tvilsomt om du krever at hele stillingen legges om slik at skriftlige oppgaver forsvinner, hvis skriving er selve kjernen i jobben. Arbeidsgiver kan ikke tvinges til å fjerne det som er en grunnleggende del av stillingen, men må se på om andre tiltak kan gi deg en reell mulighet til å gjøre jobben.
Mirela i kommunen
Mirela er 37 år og saksbehandler i en kommune. Hun har dysleksi, og de siste årene har sakene blitt mer skriftlige. Hun bruker dobbelt så lang tid på vedtaksbrev som kollegene, og leder har gitt henne en ordensanmerkning for sene leveranser.
Mirela skriver til lederen at hun har dysleksi og ber om tre ting: et skriveprogram med opplesning, to dagers lengre frist for vedtaksbrev, og at en kollega leser gjennom brevene før utsendelse. Hun legger ved en kort uttalelse fra en psykolog som beskriver vanskene.
Programmet kjøpes inn for under tusen kroner. Lederen sier ja til lengre frist på de mest omfattende sakene, og avtaler med en kollega om korrektur. Å slippe vedtaksbrev helt var ikke aktuelt, og Mirela hadde heller ikke bedt om det.
Hvordan du ber om det
Du må fortelle arbeidsgiver hva du trenger. Loven krever ikke at du legger frem en diagnose, men det er vanskelig å vurdere et tiltak uten å vite hva det skal hjelpe mot. En uttalelse fra en fagperson som beskriver vanskene og foreslår tiltak, kan gjøre saken enklere, men er ikke et lovkrav.
Mens du søker jobb, har arbeidsgiver etter § 30 ikke lov til å innhente opplysninger om funksjonsnedsettelse i ansettelsesprosessen, med mindre opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet. Du kan selv velge å fortelle om dysleksien for å få tilpasset en prøve. Det er ditt valg, og det kan ikke brukes mot deg ved ansettelsen. Se også artikkelen om helseopplysninger i arbeidslivet.
Skriv gjerne forespørselen i en e-post, med konkrete forslag. Da har du dokumentasjon hvis arbeidsgiver ikke svarer.
Hvis arbeidsgiver sier nei
Brudd på reglene om individuell tilrettelegging regnes etter § 12 som diskriminering. Etter § 38 kan du kreve oppreisning og erstatning. Bevisbyrden er delt: Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at diskriminering har skjedd, skal den anses å ha skjedd med mindre arbeidsgiver sannsynliggjør at den likevel ikke har det (§ 37).
Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, og klagen er gratis. Se også artikkelen om avslag på tilrettelegging.
Kort oppsummert
- Du kan ha rett til tilrettelegging for dysleksi i jobben hvis dysleksien er en funksjonsnedsettelse i arbeidet.
- Aktuelle tiltak er lese- og skriveprogram, mer tid, muntlig informasjon og korrekturlesing.
- Billige tiltak med stor effekt kan arbeidsgiver sjelden avslå som en uforholdsmessig byrde.
- Du må beskrive behovet, men loven krever ikke at du oppgir en diagnose.
- Brudd regnes som diskriminering og kan gi erstatning og oppreisning.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.