Ransaking og beslag: hva politiet kan ta og hvordan du får det tilbake

Hva ransaking og beslag betyr

Ransaking betyr at politiet leter etter noe. Det kan være en person de skal pågripe, bevis, eller ting som kan beslaglegges. Ransakingen kan gjelde en bolig, et rom, en bil, et oppbevaringssted, et datasystem eller kroppen og klærne dine.

Beslag betyr at politiet tar en ting fra deg for en periode. Tingen er fortsatt din, men du kan ikke bruke den mens beslaget varer. Beslag er noe annet enn inndragning, som er en endelig avgjørelse om at staten overtar tingen eller verdien.

De to henger ofte sammen. Mange beslag skjer under en ransaking, men politiet kan også ta beslag uten å ransake, for eksempel når du har en ting på deg ved en pågripelse.

Når politiet kan ransake

Hos den mistenkte

Utgangspunktet står i straffeprosessloven § 192. Er noen med skjellig grunn (mer sannsynlig enn ikke) mistenkt for en handling som kan gi frihetsstraff, kan politiet ransake boligen, rom og oppbevaringssteder til den mistenkte. Formålet må være å pågripe, å lete etter bevis eller å finne ting som kan beslaglegges.

Mistanke om mindre tyveri, mindre underslag og mindre heleri gir også grunnlag for ransaking, selv om disse lovbruddene ikke kan gi fengsel.

Ransaking av personen din, altså lommer, veske og klær, følger av § 195. Vilkåret er det samme: skjellig grunn til mistanke om en handling som kan gi frihetsstraff, og grunn til å tro at ransakingen kan føre til at bevis blir funnet.

Hos andre enn den mistenkte

Du kan bli ransaket selv om du ikke er mistenkt. Hos andre enn den mistenkte kan politiet ransake når det er skjellig grunn til mistanke om en slik handling, og ett av disse vilkårene er oppfylt:

• handlingen skjedde der, eller den mistenkte ble pågrepet der
• den mistenkte var der mens politiet fulgte ham på fersk gjerning eller ferske spor
• det er særlig grunn til å tro at den mistenkte kan pågripes der, eller at det kan finnes bevis eller ting som kan beslaglegges

Personlig ransaking av andre enn den mistenkte er strengere. Det krever mistanke om en handling med strafferamme over seks måneders fengsel, og særlige omstendigheter som taler for det.

Sted som er åpent for alle, som en butikk eller en restaurant, kan politiet ransake i etterforskingsøyemed uten at de vanlige vilkårene er oppfylt.

Hvem som bestemmer ransakingen

Har du ikke samtykket skriftlig, må ransaking av bolig og person som hovedregel besluttes av retten (§ 197). Er det fare ved opphold, altså fare for at bevis forsvinner hvis politiet må vente, kan påtalemyndigheten beslutte ransakingen selv.

En polititjenesteperson kan ransake uten noen beslutning i tre tilfeller: på steder som er åpne for alle, når den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning, og når det er sterk mistanke om en handling med strafferamme over seks måneder og nærliggende fare for at formålet ellers går tapt. Les mer om ransaking av bolig uten rettens beslutning.

Beslutningen skal så vidt mulig være skriftlig. Den skal si hva saken gjelder, hva som er formålet, og hva ransakingen skal omfatte. En muntlig beslutning skal skrives ned så snart som mulig.

Ransaking og beslag: politiet og dine rettigheter underveis

Før politiet begynner, skal de lese opp eller vise deg beslutningen. Finnes det ingen skriftlig beslutning, skal de fortelle hva saken gjelder og hvorfor de ransaker.

Er du ikke hjemme, skal politiet tilkalle noen i husstanden din eller en nabo, når det kan skje uten opphold. Om nødvendig kan de bryte seg inn, men det som er brutt opp, skal så vidt mulig lukkes etterpå.

Ransakingen skal så vidt mulig skje med et vitne til stede som ikke er inhabilt. Politiet skal skrive en rapport, og vitnet skal skrive under på den.

Ransakingen skal gjøres så skånsomt som forholdene tillater. Mellom klokka 21 og 06 og på helligdager skal den bare gjøres når det er påtrengende. Personlig ransaking skal utføres av en av samme kjønn når hensynet til bluferdighet tilsier det.

Ved ransaking av mobil eller PC kan politiet pålegge deg å gi opplysninger som gir tilgang, og de kan åpne en enhet med fingeravtrykk eller ansiktsgjenkjenning med tvang (§ 199 a).

Du har ikke plikt til å hjelpe politiet å lete. Men du må ikke hindre dem. Er du uenig, si tydelig at du ikke samtykker, og be om at det skrives i rapporten.

Hva politiet kan ta beslag i

Etter § 203 kan politiet beslaglegge tre typer ting:

1. Ting som antas å ha betydning som bevis.
2. Ting som kan bli inndratt, for eksempel penger som stammer fra et lovbrudd eller et verktøy som er brukt.
3. Ting som den fornærmede kan kreve tilbake, som stjålne gjenstander.

Noe kan ikke beslaglegges. Det gjelder blant annet dokumenter med innhold som et vitne kan nekte å forklare seg om på grunn av taushetsplikt, som korrespondanse med forsvarer eller lege, når de er hos den som har krav på hemmeligholdet (§ 204).

Beslag som du ikke går med på frivillig, besluttes av påtalemyndigheten. Politiet på stedet kan likevel ta beslag når de setter i verk en ransaking eller pågripelse, eller når det er fare ved opphold. Alt som tas, skal registreres nøyaktig, og du skal så vidt mulig få kvittering. Ta vare på kvitteringen.

Politiet kan la være å ta beslag hvis du lover, eller stiller sikkerhet for, at tingen blir lagt fram når politiet trenger den (§ 209). Det kan være aktuelt for ting du trenger i jobben.

Slik får du tingene tilbake

Alle som rammes av et beslag, kan kreve at retten avgjør om beslaget skal opprettholdes (§ 208). Du kan gjøre det med en gang eller senere. Påtalemyndigheten skal fortelle deg om denne retten. Det samme gjelder hvis du har levert noe frivillig og vil ha det tilbake. Retten avgjør spørsmålet ved kjennelse, som kan ankes.

Når beslaget ikke lenger trengs, skal påtalemyndigheten eller retten heve det, selv om saken ikke er ferdig. Ellers faller beslaget bort når saken er endelig avgjort. Ting som er tatt fra en fornærmet ved et lovbrudd, leveres til den fornærmede. Andre ting leveres tilbake til den de ble tatt fra. Er det strid om hvem som eier tingen, avgjør retten hva som skal skje.

Ring politiet og oppgi saksnummeret når du mener beslaget kan heves. Svarer de ikke, eller sier de nei, kan du be om at saken bringes inn for retten.

Erstatning for skade og tap

Blir du frifunnet, eller blir saken mot deg innstilt, har du som hovedregel rett til erstatning for økonomisk tap som forfølgningen har påført deg. Er du ikke siktet selv, men har fått skade eller ulempe av en ransaking eller et beslag, kan du få erstatning når det fremstår som rimelig (§ 448). Det kan gjelde en ødelagt dør eller en PC du ikke fikk jobbet på i flere uker.

Kort oppsummert

• Ransaking og beslag krever som hovedregel skjellig grunn til mistanke om en handling som kan gi frihetsstraff. Dine rettigheter overfor politiet gjelder også når du ikke er mistenkt selv.
• Uten skriftlig samtykke bestemmer retten, men påtalemyndigheten kan beslutte når det er fare ved opphold.
• Du har rett til å få vite hva ransakingen gjelder, og til kvittering for det som tas.
• Du kan når som helst kreve at retten prøver beslaget. Når det ikke trengs lenger, skal tingene tilbake.