Kan politiet stanse barnet på flyplassen når barnevernet har en sak?
Ja, hvis barnet er omfattet av et vedtak eller en begjæring som utløser forbudet i barnevernsloven § 5-6, er det ulovlig å ta det med ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten, og politiet kan gripe inn for å hindre det. Loven sier derimot ikke noe om hva politiet konkret kan gjøre ved en flyplass eller grensestasjon. Politiets oppgaver følger da av politiloven og av straffeloven § 261 om omsorgsunndragelse. Har barnevernet bare en vanlig sak, uten slike vedtak, har politiet ingen grunn til å stanse reisen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som må være på plass før barnet kan stanses
Politiet kan ikke stanse et barn bare fordi foreldrene har kontakt med barnevernet. Forbudet må ha rot i et av vedtakene i barnevernsloven § 5-6. Det gjelder akuttvedtak om omsorgsovertakelse, midlertidig flytteforbud, institusjonsopphold eller menneskehandel som er iverksatt. Det gjelder også akuttvedtak om utreiseforbud, og saker der nemnda har truffet vedtak om omsorgsovertakelse, utreiseforbud eller institusjonsopphold, eller der begjæringen er sendt til nemnda.
Loven bruker ulike ord. For akuttvedtakene i §§ 4-2 til 4-5 kreves det at vedtaket er iverksatt, altså satt i verk. For de øvrige vedtakene holder det at de er truffet, eller at begjæringen er sendt til nemnda. Hva som nøyaktig ligger i «iverksatt», er ikke definert i paragrafen.
Er ikke ett av disse oppfylt, reiser familien som andre. En melding til politiet fra barnevernet endrer ikke det.
Hvem kan be politiet om hjelp
Barnevernstjenestens leder kan kreve at politiet bistår ved gjennomføring av undersøkelser og ved fullbyrdelse av enkelte vedtak (§ 12-10). Lista omfatter blant annet akuttvedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud og institusjonsopphold, omsorgsovertakelse, flytting av barn i fosterhjem og vedtak om institusjonsopphold. Bistanden må være nødvendig.
Legg merke til at vedtak om utreiseforbud (§§ 4-6 og 5-13) ikke står i § 12-10. Det betyr ikke at politiet står uten oppgave. Politiet skal blant annet avdekke og stanse kriminell virksomhet og yte andre offentlige myndigheter vern og bistand i tjenesten (politiloven § 2 nr. 3 og 5). Å ta et barn ut av landet i strid med et utreiseforbud er straffbart etter straffeloven § 261, og det gir politiet et grunnlag for å gripe inn.
Loven beskriver ikke noen egen prosedyre ved grensen. Hvordan politiet i praksis kontakter barnevernet, holder barnet tilbake og avgjør hvem det skal overleveres til, er derfor ikke noe jeg kan gjengi fra lovteksten.
Straff for den som reiser likevel
Straffeloven § 261 rammer den som tar en mindreårig ut av landet i strid med vedtak etter barnevernsloven. Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Er omsorgsunndragelsen grov, er strafferammen fengsel inntil seks år. Retten legger særlig vekt på hvilken belastning handlingen har påført barnet.
Straffebudet nevner uttrykkelig både omsorgsovertakelse, flytteforbud, utreiseforbud og institusjonsplassering, og akuttvedtak etter §§ 4-2, 4-4, 4-5 og 4-6. Det gjelder også der en begjæring om slike tiltak er sendt til nemnda.
Unntak og samtykke
Barnevernstjenesten kan samtykke til en utenlandsreise. Det er den som avgjør, ikke politiet og ikke barnet. Ved et utreiseforbud kan barnevernstjenesten gi tillatelse til enkeltreiser hvis det er åpenbart at reisen ikke medfører fare for barnet (§ 5-13 tredje ledd).
Skal barnet være i fosterhjem eller på institusjon, og foreldrene vil ta det med på ferie i hjemlandet, må de altså søke på forhånd. Å vente til flyplassen er for sent.
Hvis du mener forbudet ikke gjelder deg
Det første du bør gjøre, er å be om å få se vedtaket eller begjæringen det vises til. Barnevernet skal kunne si hvilket vedtak som ligger til grunn og når det ble iverksatt. Mangler det, er det ikke grunnlag for forbudet i § 5-6.
Er det truffet et akuttvedtak, kan du bringe det inn for barneverns- og helsenemnda, som kontrollerer vedtaket. Det er beskrevet i klage på akuttvedtak. Er det nemnda som har truffet vedtaket, kan det prøves for tingretten etter reglene i barnevernsloven kapittel 14.
Har du fått samtykke fra barnevernstjenesten til en reise, bør du ha det skriftlig. Da kan du vise det i stedet for å forklare saken muntlig.
Marek og Aneta
Julia på seks bor i et beredskapshjem etter et akuttvedtak som ble iverksatt 10. juni. Barnevernet har ikke sendt begjæring til nemnda ennå, men har seks uker på seg. Foreldrene, Marek og Aneta Nowak, bestiller billetter til Polen 28. juni for å besøke Anetas mor, og vil ta Julia med under en samværsdag.
Fordi akuttvedtaket er iverksatt, er det ulovlig å ta Julia med ut av landet uten samtykke. Samværet kan gjennomføres i Norge, og barnevernstjenesten kan vurdere om den vil gi samtykke til en reise. Reiser familien likevel, kan Marek og Aneta risikere straff etter § 261.
Kort oppsummert
- Politiet kan hindre en utreise når barnet er omfattet av et vedtak eller en begjæring nevnt i § 5-6.
- Loven beskriver ikke hvordan politiet skal stanse barnet ved en flyplass.
- Utreiseforbud står ikke i listen i § 12-10, men politiets oppgaver og straffeloven § 261 gir likevel grunnlag for å gripe inn.
- Straffen for omsorgsunndragelse er bot eller fengsel inntil to år, og inntil seks år ved grove tilfeller.
- Å stanse barnet på flyplassen er mulig bare når barnevernssaken har kommet så langt at forbudet gjelder.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.