§ 4-5. Akuttvedtak om institusjonsopphold ved fare for menneskehandel

Paragrafen gir adgang til akuttvedtak om opphold i institusjon for barn som er utsatt for eller står i fare for menneskehandel. Vedtaket kan treffes av lederen i barnevernstjenesten, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten. Det kreves enten at barnet sannsynligvis utnyttes til menneskehandel, eller at faren for slik utnytting er nær og alvorlig. Vedtaket er bare tillatt hvis det er nødvendig av hensyn til barnets vern.

Akuttvedtaket er midlertidig. Trengs det videre tiltak, må barnevernstjenesten snarest sende begjæring til nemnda om institusjonsopphold etter § 6-6. Foreligger ikke begjæringen innen to uker fra vedtaket, faller akuttvedtaket bort.

Videre opphold følger reglene i § 6-6. Den paragrafen krever at politiets vurdering og øvrige opplysninger viser en nærliggende og alvorlig fare for menneskehandel. Nemnda kan vedta opphold på inntil seks uker om gangen, og samlet tid i institusjon, medregnet tiden etter akuttvedtaket, kan ikke gå over seks måneder. I vedtaket kan det fastsettes beskyttelsestiltak, for eksempel begrensninger i besøk og kommunikasjon eller skjult adresse. De kan ikke hindre kontakt med for eksempel verge, advokat eller helsepersonell.

Reglene i § 6-6 om beskyttelsestiltak, om omsorgsansvaret og om personer som antas å være under 18 år gjelder tilsvarende ved akuttvedtaket. Omsorgen for barnet ligger hos barnevernstjenesten, og institusjonen utøver den på dens vegne.

Paragrafen hører sammen med de andre akuttreglene: § 4-1 for barn uten omsorg, § 4-2 for omsorgsovertakelse, § 4-3 for flytteforbud, § 4-4 for institusjonsopphold etter § 6-2 og § 4-6 for utreiseforbud. Andre paragrafer som viser hit, er § 14-23 om klage på akuttvedtak og § 5-6 om forbud mot å ta barnet ut av Norge.