§ 261. Omsorgsunndragelse: å ta barn bort fra den som har omsorgen

Straffeloven·LOV-2005-05-20-28
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 261. Omsorgsunndragelse

Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg, eller som urettmessig unndrar den mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernsloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar den mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar. Tilsvarende gjelder der det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, flytteforbud, utreiseforbud eller institusjonsplassering etter barnevernsloven §§ 5-1, 4-3, 5-13, 6-2 eller 6-6 eller der en begjæring om slike tiltak er sendt barneverns- og helsenemnda etter barnevernsloven § 14-9, eller der det i en akuttsituasjon er iverksatt midlertidig vedtak etter barnevernsloven §§ 4-2, 4-4 og 4-5 eller er fattet akuttvedtak etter barnevernsloven § 4-6.
Grov omsorgsunndragelse straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om omsorgsunndragelsen er grov skal det særlig legges vekt på hvilken belastning den har påført barnet.
Kilde: Lovdata — Straffeloven § 261
Hva betyr dette?

Omsorgsunndragelse er å ta et barn bort fra den som har rett til å ha barnet hos seg. Første ledd rammer den som gjør dette alvorlig eller gjentatte ganger, slik at barnet ikke er hos den som har rett til å ha det boende fast. Retten kan bygge på lov, avtale eller rettsavgjørelse. Bestemmelsen dekker også den som urettmessig holder barnet unna en som har omsorgen etter barnevernsloven. Straffen er bot eller fengsel inntil 2 år.

Å ta barnet ut av landet eller holde det tilbake i utlandet rammes også, når det tar barnet fra en person med foreldreansvar på ulovlig vis. Bestemmelsen gjelder dessuten når barnevernet har fattet bestemte vedtak eller har bedt nemnda om dem. Vedtakene som nevnes er omsorgsovertakelse, flytteforbud, utreiseforbud og institusjonsplassering, og dessuten midlertidige akuttvedtak.

Barnevernsloven forklarer hva disse vedtakene er. Omsorgsovertakelse betyr at barneverns- og helsenemnda overtar omsorgen. Det kan skje når mindre inngripende tiltak ikke er nok og det er alvorlige mangler ved omsorgen, eller barnet blir mishandlet. Flytteforbud kan lederen av barnevernstjenesten vedta for et barn som bor utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke, når flytting sannsynligvis vil skade barnet. Det gjelder i inntil tre måneder. Utreiseforbud betyr at barnet ikke får forlate Norge. Nemnda kan vedta det ved nærliggende fare for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt i utlandet, og vedtaket kan vare i inntil seks måneder. Institusjonsopphold uten samtykke kan bestemmes når barnet utsetter egen utvikling for alvorlig fare, for eksempel ved gjentatte lovbrudd eller vedvarende rusbruk. Det finnes også en egen ordning for barn som står i fare for å bli utnyttet til menneskehandel. Akuttvedtak kan treffes av lederen av barnevernstjenesten eller påtalemyndigheten når barnet ellers kan bli vesentlig skadelidende. De faller bort hvis det ikke sendes begjæring til nemnda innen to eller seks uker, avhengig av vedtakstypen.

Grov omsorgsunndragelse gir fengsel inntil 6 år. Da legges det særlig vekt på hvilken belastning barnet har fått. Eksempel: en forelder tar barnet med til utlandet og blir der, slik at en annen med foreldreansvar ikke får barnet tilbake. Det kan rammes av første ledd. Er barnet blitt sterkt belastet, kan saken bli sett på som grov. Nærliggende bestemmelser gjelder blant annet grov menneskehandel (§ 258), slaveri (§ 259), trusler (§ 263) og grove trusler (§ 264).

Relaterte paragrafer
Alle §§ i straffeloven →
Gratis vurdering av din sak