Barnebortføring – de første 24 timene etter at barnet ble tatt

Barnebortføring hva gjøre: ring politiet med det samme

Hilde skjønte det da klokken passerte ti om kvelden og eksmannen fortsatt ikke hadde svart på tre meldinger om at datteren skulle vært levert tilbake etter en ukes samvær i Italia. Den første telefonen skal gå til politiet, ikke til advokat, ikke til flyselskap, og ikke til felles bekjente som kanskje vet noe. Politiet kan opprette en sak umiddelbart og varsle grensekontroll og Interpol dersom det er grunn til å tro at barnet kan bli flyttet videre til et tredje land. Å vente til neste morgen fordi situasjonen «kanskje løser seg» er den vanligste og mest kostbare feilen foreldre i denne situasjonen gjør, for hver time som går uten at noen offisiell instans er varslet, er en time bortføreren får til å etablere seg et nytt sted. Politiet vil be om barnets fulle navn, fødselsdato og eventuelt passnummer, samt en beskrivelse av hvor den andre forelderen antas å befinne seg og hvilke reisedokumenter vedkommende disponerer. Har du disse opplysningene skrevet ned på forhånd, går den første meldingen til politiet betydelig raskere enn om alt må hentes frem fra hukommelsen mens du er i sjokk.

Sentralmyndigheten sender saken videre til Italia

Norge er part i Haagkonvensjonen av 1980 om barnebortføring, gjennomført i norsk rett gjennom barnebortføringsloven. Er landet barnet er brakt til også tilsluttet konvensjonen, slik Italia er, kan du søke den norske sentralmyndigheten for barnebortføringssaker, som ligger i Justis- og beredskapsdepartementet, om bistand til å få saken oversendt til myndighetene i det andre landet. Denne mekanismen bygger på at et barn som ulovlig er flyttet eller holdt tilbake, som hovedregel skal tilbakeføres til landet det hadde sitt vanlige bosted i, slik at spørsmål om foreldreansvar og bosted kan avgjøres der barnet faktisk hørte hjemme. Sentralmyndigheten kan veilede om skjema og fremdrift, men selve søksmålet for å få barnet tilbake føres normalt av en advokat i mottakerlandet, ofte med bistand fra en norsk advokat som kjenner sakstypen. Denne typen saker går som regel raskere enn en vanlig sivil sak nettopp fordi konvensjonen legger opp til en rask behandling, men «raskere» betyr fortsatt gjerne uker, ikke dager, fra søknaden er komplett til en domstol i det andre landet har tatt stilling til den.

Dokumentasjon på foreldreansvaret er det som setter prosessen i gang

Uten et papir som viser at du faktisk har foreldreansvar eller samværsrett etter norsk rett, kommer ingen sak videre. Hilde hadde fast bosted og delt foreldreansvar med eksmannen, dokumentert gjennom en tidligere avtale sendt til folkeregisteret, og denne typen dokumentasjon bør du ha tilgjengelig digitalt, ikke bare i en skuff hjemme. Har dere en rettskraftig dom eller avgjørelse om fast bosted og samvær, ta med hele dokumentet, ikke bare et sammendrag, siden myndighetene i mottakerlandet skal vurdere det opp mot sitt eget regelverk. Mangler slik dokumentasjon helt, kan advokaten din likevel starte prosessen, men det tar lengre tid å etablere de faktiske forholdene saken bygger på. Fryktet du en bortføring på forhånd og allerede hadde søkt om utreiseforbud for barnet, er en slik avgjørelse også et sterkt dokument å legge ved, siden den viser at en norsk domstol allerede har vurdert risikoen som reell før reisen fant sted.

Det du ikke bør gjøre selv

Ikke reis etter barnet på egen hånd uten å ha avklart med politiet og advokat hva du faktisk har rett til å gjøre når du kommer frem, for en foreldre som selv tar barnet med tilbake uten et rettslig grunnlag, kan i verste fall gjøre sin egen sak vanskeligere. Ikke publiser detaljer om saken offentlig i sosiale medier før du har snakket med advokaten din, siden det kan påvirke både bortføreren og en fremtidig rettsprosess på måter du ikke kan overskue der og da. Ring heller ett nummer om gangen fra en kort liste noen andre har satt opp for deg, enn å prøve å huske alt selv midt i sjokket. Hilde skrev ned hvert telefonnummer hun ringte og klokkeslettet for hver samtale fra første kveld, en vane hun senere sa var det som holdt henne noenlunde samlet gjennom de mest kaotiske dagene.

Kort oppsummert

• Barnebortføring hva gjøre først: ring politiet umiddelbart, ikke vent til neste dag i håp om at situasjonen løser seg selv.
• Norsk sentralmyndighet for barnebortføringssaker kan sende saken videre til myndighetene i landet barnet er brakt til.
• Haagkonvensjonen av 1980 gir en etablert vei til tilbakelevering når begge land er tilsluttet konvensjonen.
• Ha dokumentasjon på foreldreansvar og eventuell avtale om bosted og samvær klar og tilgjengelig digitalt, ikke bare på papir hjemme.
• Ikke reis etter barnet eller publiser saken offentlig før du har snakket med politi og advokat om hva som faktisk hjelper.