Må personen under vergemål godta at vergen bruker pengene?
Vergen trenger ikke ditt ja til hver regning, men skal så vidt mulig høre deg før disposisjoner av større betydning. Har du beholdt den rettslige handleevnen, skal vergen støtte deg etter dine ønsker og kan ikke gjøre noe som etter en samlet vurdering strider mot dem. Er du fratatt handleevnen, skal vergen legge vekt på det du mener. Er du uenig, kan du bringe saken inn for statsforvalteren.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Ikke ditt ja til hver betaling, men plikt til å høre deg
Spørsmålet om samtykke har to svar, avhengig av hva som skal gjøres med pengene. Til de løpende utgiftene trenger ikke vergen et eget ja hver gang. Vergen dekker utgiftene dine med inntektene du har (vergemålsloven § 37). Husleie, strøm og mat kan betales uten at du må godkjenne regningene én og én.
Når det gjelder noe større, er regelen en annen. Vergen skal så vidt mulig høre deg før det foretas disposisjoner av større betydning, og også ellers når det fremstår som naturlig (§ 33 første ledd). Et salg av sparepengene, en stor investering eller en vesentlig endring i hvordan du bor, hører hit. Vergen skal ikke sende deg et ferdig vedtak, men spørre hva du mener før noe skjer.
Har du beholdt handleevnen: støtte etter dine ønsker
De fleste under vergemål har ikke mistet den rettslige handleevnen. Da skal vergen gi støtte til at du kan utøve den i samsvar med dine ønsker (§ 33 andre ledd). Vergen er altså en hjelper. Loven går lenger: vergen kan ikke foreta en handling hvis det etter en samlet vurdering må legges til grunn at den er i strid med ønskene dine.
Du kan også selv foreta rettslige handlinger og råde over midlene dine i den utstrekning handleevnen er i behold. Har vergen gjort noe du ikke vil ha, kan du kalle disposisjonen tilbake så lenge ingen har ervervet rett etter den (§ 21 første ledd). I mange saker stopper derfor ditt «nei» saken, og vergen må la være.
Jorunn og gaven til barnebarnet
Jorunn er 74 år og har lett demens. Hun er under vergemål for økonomi, og verge er Petter, en nevø. Hun har beholdt handleevnen. Barnebarnet Oda skal begynne på universitetet, og Jorunn vil gi henne 60 000 kroner.
Petter kan ikke gi en slik gave på egen hånd. Vergen kan ikke gi gaver utover det skikk og bruk tilsier, og gjelder det større beløp, kreves statsforvalterens samtykke selv om gaven følger av skikk og bruk (§ 41 første ledd). Hjelper Petter henne å se på forslaget, finne ut hva hun faktisk ønsker og legge saken frem for statsforvalteren, kan gaven bli gjennomført. Han kan likevel ikke avslå eller gjennomføre den på sin egen vurdering. Mener Petter at en gave på 60 000 kroner truer økonomien hennes, kan han si fra til statsforvalteren, og statsforvalteren kan innhente legeerklæring for å få klart om Jorunn forstår hva handlingen innebærer (§ 33 andre ledd).
Småbeløp er en annen sak. Jorunn kan gi Oda en fødselsdagsgave på noen hundre kroner uten at noen skal godkjenne det.
Når du ikke kan uttrykke hva du vil
Noen er ikke i stand til å danne, holde fast ved eller formidle sine ønsker. Da skal den beste tolkningen av viljen og preferansene deres legges til grunn. Vergen skal blant annet se på hva personen gir uttrykk for, verdiene og livssynet hennes, tidligere ønsker og hvordan noen som har hatt varig og løpende kontakt tolker viljen hennes (§ 33 andre ledd).
Har du alltid vært sparsommelig og lagt til side til barnebarna, tilsier det én bruk av pengene. Har du alltid reist hver vinter, tilsier det en annen. Vergen skal ikke legge sin egen smak til grunn.
Er du fratatt handleevnen, gjelder en annen regel
Er den som er under vergemål fratatt den rettslige handleevnen, skal vergen legge vekt på det hun mener. Ektefelle eller samboer skal få uttale seg (§ 33 tredje ledd). Her er ikke ønsket en absolutt grense. Fratakelse skjer ved dom, og den kan være begrenset til bestemte eiendeler eller bestemte disposisjoner. En som er fratatt handleevnen, beholder likevel adgangen til visse små disposisjoner, blant annet over penger hun selv har tjent eller fått til egen rådighet (§ 23).
Hvis du og vergen er uenige
Er du uenig i vergens avgjørelse, kan du bringe spørsmålet inn for statsforvalteren (§ 33 tredje ledd). Statsforvalteren har tilsyn med vergen, og vergen må gi de opplysningene statsforvalteren ber om (§ 47). Tar vergen valg du mener er galt gjentatte ganger, kan du også be om å få vergen byttet eller vergemålet endret. Vergemålet skal endres eller oppheves hvis forholdene tilsier det (§ 63).
Krever en disposisjon samtykke fra statsforvalteren eller deg, og vergen ikke har fått det på forhånd, skal vergen forbeholde seg en passende frist for å få samtykket (§ 45). Vergen skal altså ta forbehold om samtykket i avtalen og få det på plass.
Har du spørsmål om hva som skjer med pengene dine, kan du lese om hvordan statsforvalteren forvalter pengene til personer under vergemål.
Kort oppsummert
- Vergen trenger ikke ditt ja til løpende regninger, men skal høre deg før disposisjoner av større betydning.
- Har du handleevnen i behold, skal vergen støtte dine ønsker og kan ikke gjøre det som strider mot dem. Samtykke fra deg er da ofte nødvendig i praksis.
- Er du fratatt handleevnen, skal vergen legge vekt på det du mener.
- Gaver ut over skikk og bruk og større gaver krever statsforvalterens samtykke.
- Er du uenig, kan du bringe saken inn for statsforvalteren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.