Penger til familien fra en forelder under vergemål: gaver og forskudd
Vergen kan gi gaver fra en forelder under vergemål bare innenfor skikk og bruk, og større beløp krever samtykke fra statsforvalteren. Arveforskudd til en livsarving krever alltid statsforvalterens samtykke og forutsetter særlig behov eller holdepunkter for at forelderen ville ønsket det. Penger til familien på andre måter, som lån til vergen eller nærstående, har egne regler og krever ofte samtykke. Er du misfornøyd med vergen, kan du melde fra til statsforvalteren, be om at oppnevningen oppheves og påklage vedtak.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem avgjør om pengene kan gis videre?
Når en forelder har fått verge, er det vergen som har kompetansen til å foreta rettslige handlinger og rå over midler på forelderens vegne, innenfor mandatet (vergemålsloven § 32). Vergen skal ivareta forelderens interesser, ikke familiens ønsker. Pengene tilhører forelderen, og de skal først og fremst brukes til å dekke hennes utgifter.
Det er en viktig forutsetning at vergemål ikke automatisk betyr at personen mister retten til å bestemme selv. Etter § 21 kan personen selv foreta rettslige handlinger i den utstrekning hun har handleevnen i behold. Er mor ikke fratatt handleevnen, kan hun gi gaver selv, hvis hun forstår hva hun gjør. Vergen skal dessuten så langt det går høre mor før det foretas disposisjoner av større betydning (§ 33). Det som følger her, gjelder først og fremst når vergen skal handle.
Reglene om gaver og forskudd står i § 41. Reglene om lån, utleie, salg og gjeld står i § 39 og § 40.
Gaver: skikk og bruk, og når statsforvalteren må si ja
Første ledd i § 41 er enkelt. Vergen kan ikke gi gaver eller stønader på vegne av den som har verge, utover det som følger av skikk og bruk. Med stønader menes løpende bidrag, for eksempel en fast sum hver måned til et barnebarn. Gjelder det større beløp, kreves det samtykke fra statsforvalteren, selv om gaven følger av skikk og bruk.
Julegaver, bursdagsgaver, en konfirmasjonsgave og en blomsterbukett ved en feiring er typiske eksempler på det som følger av skikk og bruk. Hva som er skikk og bruk, avhenger av hva forelderen har pleid å gjøre og hvilken økonomi hun har. Loven setter ingen fast beløpsgrense. En gave på 500 kroner til hvert barnebarn kan være helt vanlig for den som har god råd, mens samme gave fra en som lever på minstepensjon kan være mye.
Arveforskudd til barna: to veier til samtykke
Forskudd på arv er en gave som skal regnes med når arven en gang deles. Reglene står i § 41 annet ledd. Vergen kan gi arveforskudd til en livsarving (barn, barnebarn og så videre) bare med statsforvalterens samtykke, og bare i to situasjoner. Den ene er at det foreligger et særlig behov for forskuddet. Den andre er at det finnes skriftlige nedtegnelser eller andre holdepunkter for at forskuddet er i samsvar med hva forelderen ville ha ønsket.
Om forskuddet senere skal trekkes fra i arven, avhenger av om det er satt som betingelse. Det står i arveloven § 75. Betingelsen bør være skriftlig og kjent for de andre livsarvingene. Er avkortingsbeløpet større enn arven til den som fikk forskuddet, plikter vedkommende ikke å betale tilbake noe til dødsboet. Forskjellen på en vanlig gave og et forskudd er forklart i en egen artikkel om gave og forskudd på arv. En som har fått både gave og forskudd, bør kunne dokumentere hva som var hva.
Nils, Oda og Petter
Randi er 84 år og har demens. Sønnen Nils er verge. Randi har 1 400 000 kroner på konto og eier en leilighet. Datteren Oda mister jobben og trenger 120 000 kroner for å dekke boliglånet en periode. Sønnen Petter minner om at Randi alltid har gitt hvert av barnebarna 8 000 kroner i konfirmasjonsgave, og at to av dem skal konfirmeres i år.
Nils kan ikke selv bestemme begge deler. Konfirmasjonsgavene følger skikk og bruk i denne familien, men 8 000 kroner er et større beløp. Nils søker derfor statsforvalteren om samtykke, og i søknaden forklarer han hvorfor Randi ville ha gjort dette. Han finner et brev fra 2022 der Randi skriver at hun vil hjelpe barnebarna når de fyller 18. Brevet viser hva Randi ønsker, og det taler for at gavene er i hennes interesse. Nils skriver også at Randi har god økonomi, og at gavene ikke går ut over det hun trenger til egen omsorg.
Odas forskudd er et arveforskudd. Nils sender søknad og begrunner det med særlig behov. Statsforvalteren samtykker. Han skriver samtidig en erklæring om at 120 000 kroner skal avkortes i Odas arv, og sender kopi til Petter. Da er det klart for alle hva som er avtalt. Når Randi dør og boet er på 900 000 kroner, regnes de 120 000 kronene med i oppgjøret. Oda har allerede fått sin del av arven som forskudd, mens Nils og Petter får resten.
Har forelderen ikke vergemål, men en fremtidsfullmakt, gjelder litt andre regler. En fremtidsfullmektig kan gi sedvanlige gaver på fullmaktsgiverens vegne, og andre gaver bare hvis det er angitt særskilt i fullmakten (§ 87). Fullmakten kan altså gi mer rom enn vergen har, men bare hvis forelderen selv skrev det inn mens hun var frisk. Det er forklart i artikkelen om gaver og forskudd via fremtidsfullmakt.
Det er flere grunner til at statsforvalteren er streng. Pengene skal dekke forelderens egne behov i resten av livet, også dyre behov som ingen kan forutse, for eksempel plass på sykehjem eller tilrettelegging i hjemmet. Gir vergen bort for mye, kan det være vanskelig å få pengene tilbake. Og barn og barnebarn kan ha ulike behov og ulik tilknytning, slik at en gave til ett av dem kan oppleves som urettferdig for de andre.
Andre penger til familien: lån, utgifter og bolig
Det er ikke bare gaver som kan gå til familien. Vergen kan ikke låne ut midler som tilhører personen til seg selv eller til nærstående, for eksempel egne barn eller samboer, uten samtykke fra statsforvalteren (§ 39 første ledd bokstav j). Vergen skal også ha samtykke til å stifte gjeld på vegne av personen eller pantsette eiendeler (§ 40).
Er vergen selv en av dem som vil ha pengene, eller står mottakeren vergen nær, er vergen inhabil når interessen strider mot forelderens (§ 34). Da skal det oppnevnes en setteverge. Er ektefellen eller samboeren verge, gjelder ikke kapitlets krav om statsforvalterens samtykke, med unntak for salg og pantsetting av fast eiendom og gjeld (§ 44). Inhabilitetsreglene gjelder likevel. Vergen skal fortsatt ivareta forelderens interesser, så en ektefelle som er verge, kan ikke fritt gi bort mer enn forelderen ville ønsket.
Når du er misfornøyd med vergen: klage og bytte av verge
Mener du at vergen bruker forelderens penger på gaver eller forskudd uten grunn, eller at vergen nekter noe som burde vært greit, har du flere muligheter.
Statsforvalteren fører tilsyn med vergene og kan gjennomgå rapporter og regnskap. Du kan melde fra dit og beskrive hva som bekymrer deg. Er du misfornøyd med vergen, kan statsforvalteren oppheve oppnevningen etter begjæring fra forelderen selv, og en pårørende i nær familie kan fremsette begjæringen på forelderens vegne hvis hun trenger hjelp, og det er i tråd med hennes ønsker. Statsforvalteren skal frata vergen vervet hvis hensynet til personen gjør det nødvendig, og oppnevne en ny verge (§ 29). Vedtak om å opprette vergemål kan påklages til den sentrale vergemålsmyndigheten (§ 64). Hvordan klage og bytte av verge foregår i praksis, er forklart i en egen artikkel om klage på vergen.
Er uenigheten i familien, er det statsforvalteren som avgjør hvem som egner seg som verge. Søsken kan være uenige uten at vergen byttes automatisk. Det er omtalt i artikkelen om uenighet mellom søsken om verge.
Kort oppsummert
- Vergen kan gi gaver fra en forelder under vergemål bare innenfor skikk og bruk, og større beløp krever samtykke fra statsforvalteren.
- Arveforskudd til en livsarving krever statsforvalterens samtykke og enten særlig behov eller holdepunkter for forelderens ønske.
- Avkorting i arven forutsetter at det er satt som betingelse (arveloven § 75), og betingelsen bør være skriftlig.
- Lån til vergen eller nærstående og gjeldsstiftelse krever samtykke, og vergen kan være inhabil.
- Er du misfornøyd med vergen, kan du melde fra til statsforvalteren, be om at oppnevningen oppheves og klage på vedtak om vergemål.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.