Pengemuldyr: slik blir unge lurt til å hvitvaske penger

Slik rekrutteres unge til pengemuldyr

Ordet pengemuldyr er ikke et juridisk begrep. Det beskriver den som er mellomledd i en pengestrøm: penger kommer inn på kontoen, og så sendes de videre til noen andre. De kriminelle trenger slike kontoer for å skjule hvor pengene kommer fra, og de bruker gjerne unge fordi de har bankkonto, trenger penger og ofte ikke kjenner reglene.

Kontakten kommer på mange måter. En melding på Snapchat eller Instagram fra en ukjent. En forespørsel i en spillchat. En «venn av en venn» som har hørt at du trenger penger. En jobbannonse om å bli «betalingsagent» eller «finansassistent», hvor jobben er å ta imot overføringer og sende dem videre. Tilbudet høres enkelt ut: du får en liten sum for å la penger gå gjennom kontoen din, og du skal ikke gjøre noe annet.

Historien som følger med, er som regel pyntet: kunden mangler norsk bankkonto, pengene er betaling for en vare, eller de skal «testes» først. Den som rekrutterer, vil ofte at du skal oppgi BankID, kortopplysninger eller innlogging. Det er et nytt varselsignal.

Hvorfor det er straffbart

Rettslig sett er dette hvitvasking. Straffeloven § 337 rammer den som yter bistand til å sikre utbyttet av en straffbar handling for en annen, blant annet ved å oppbevare, sende eller overføre det. Du trenger ikke vite eksakt hva forbrytelsen er, og du trenger ikke ha vært med på den.

Straffen er bot eller fengsel inntil to år. Også uaktsom hvitvasking er straffbart, jf. § 340. Hvis du burde ha skjønt hva kontoen brukes til, er det nok. «Jeg trodde det var en jobb» er derfor ikke et sikkert forsvar. Spørsmålet blir om en ung person i din situasjon burde ha skjønt at noe var galt, og her vil det telle at betalingen var uvanlig stor i forhold til innsatsen, og at du ikke kjente den som sendte pengene. Forsett er altså ikke nødvendig, og det gjør at forsvaret «jeg visste ikke» står svakere enn mange tror.

Slik kjenner du igjen tilbudet

Noen tegn går igjen:

• Du blir spurt av noen du ikke kjenner, og ofte via en app der meldinger kan slettes.
• Du skal bare «ta imot en betaling» og sende den videre, mot en liten andel.
• Du får ikke vite hvor pengene kommer fra, eller forklaringen skifter.
• Du får beskjed om å skynde deg, eller å ikke si noe til foreldre og bank.
• Du blir bedt om å gi fra deg BankID eller å åpne en ny konto for formålet.
• Du får høre at «alle gjør det» og at det ikke er farlig.

Er ett eller flere av punktene til stede, bør du la være. Jobber som er lovlige, ber ikke om at du skal sende penger videre fra din egen konto.

Hva som skjer med unge og foreldre

Er du under 15 år, kan du ikke straffes (straffeloven § 20). Banken kan likevel avslutte kontoen din, og politiet kan ta kontakt med foreldrene. Er du mellom 15 og 17, kan du straffes. Er du under 18, bør vergen som regel gis anledning til å være til stede i avhøret (straffeprosessloven § 232), og det er vergen som velger forsvarer (§ 94).

Erstatning er en egen sak. Barn og ungdom under 18 år må erstatte skade de volder forsettlig eller uaktsomt, så langt det er rimelig ut fra alder, atferd og økonomi (skadeserstatningsloven § 1-1). Foreldre må erstatte skade når de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn. Uansett egen skyld svarer de for inntil 5 000 kroner per skadevolding for barn under 18 som bor hos dem (§ 1-2). De som ble lurt, kan i tillegg kreve erstatning.

Utbytte kan inndras, selv om du ikke hadde skyld (straffeloven § 67). Det du fikk i honorar, kan du altså måtte betale tilbake.

Et eksempel med en 16-åring

Emil Strand, 16, fikk en melding på Snapchat fra en «Felix» som var kjent med en kamerat. Han skulle få 2 000 kroner for hver betaling han tok imot og sendte videre. Tre ganger i løpet av en uke kom det penger på kontoen hans, til sammen 54 000 kroner. Han sendte 48 000 kroner til kontoer han fikk oppgitt, og beholdt 6 000 kroner.

Pengene stammet fra tre personer som hadde blitt lurt av falske tilbud på nett. En av dem anmeldte, og politiet sporet pengene til Emils konto. Foreldrene hans fikk brev om at Emil skulle til avhør. Banken sa opp kundeforholdet.

Emil og faren møttes i avhøret. Emil forklarte at han trodde det var en greie for spillvenner, men at han ikke hadde spurt om hvor pengene kom fra. Faren spurte politiet om han kunne ha med en forsvarer. Det kunne han. Den videre vurderingen gikk på om Emil hadde forsett eller i det minste var uaktsom. At han var 16 og at «Felix» framstod som en kamerat, vil bli tatt med. Det endrer ikke at pengene gikk gjennom kontoen hans.

Hva du gjør hvis du er dratt inn

Har du allerede blitt dratt inn, hjelper det å handle raskt:

• Stopp alle overføringer. Ikke send mer videre, selv om de du snakker med, presser deg.
• Behold meldinger og kvitteringer. Ikke slett noe, selv om det er ubehagelig.
• Si fra til foreldre eller en voksen du stoler på.
• Kontakt banken. Har du gitt fra deg BankID eller kortopplysninger, ber du om sperring.
• Snakk med politiet. Å melde fra tidlig kan få betydning for hvordan saken vurderes, men loven gir ingen garanti.

Les mer om BankID og uaktsomhet hvis du har oppgitt koden din.

Kort oppsummert

• Pengemuldyr tar imot og sender videre penger for kriminelle, ofte etter kontakt på sosiale medier og mot en liten betaling.
• Å stille kontoen til disposisjon er hvitvasking. Også uaktsomhet er straffbart.
• Under 15 år kan du ikke straffes, men kontoen kan bli sperret. Foreldre kan bli erstatningsansvarlige, og utbytte kan inndras.
• Stopp overføringene, behold meldingene, si fra til foreldre og bank.