Overføringsflyktninger: utvelgelse og bosetting

Hva en overføringsflyktning er

De fleste flyktninger i verden bor i nabolandene til landet de har flyktet fra. Mange av dem kan verken reise hjem eller få et trygt og varig liv der de er. For noen av disse er gjenbosetting i et tredje land den eneste løsningen. Det er dem ordningen med overføringsflyktninger gjelder.

Hjemmelen er utlendingsloven § 35. Etter anmodning fra UNHCR eller andre instanser som er fastsatt i forskrift, kan UDI vedta at en person skal få innreisetillatelse til Norge. Det skjer innenfor rammer og retningslinjer fra overordnet myndighet. Personen søker altså ikke selv. Det er ingen rett til å bli valgt ut. Etter § 35 fjerde ledd gjelder forvaltningslovens regler om klage bare der det er truffet vedtak om oppholdstillatelse etter § 28 eller § 38.

Hvem som kan foreslå, og hvem som bestemmer

Etter utlendingsforskriften § 7-6 kan disse be om at en person får innreisetillatelse:

• UNHCR
• en norsk utenriksstasjon
• andre mellomstatlige organisasjoner
• internasjonale straffedomstoler som Norge har avtale med om å gjenbosette vitner
• norske frivillige organisasjoner, etter retningslinjer fra departementet

I praksis kommer de fleste sakene fra UNHCR. Stortinget fastsetter i statsbudsjettet hvor mange som skal tas imot hvert år. Justis- og beredskapsdepartementet bestemmer hvilke hovedgrupper som skal prioriteres, og fra hvilke land. UDI avgjør hvem av de foreslåtte som får komme.

Utvelgelsen: kommisjon, dossier og hastesaker

UDI skiller mellom tre typer saker.

I kommisjonssaker reiser UDI, sammen med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og politiet, til landet der flyktningene oppholder seg, og intervjuer dem der. Intervjuet skal avklare identitet, behovet for beskyttelse og situasjonen i oppholdslandet. IMDi kartlegger også helse og andre behov som betyr noe for bosettingen.

I dossiersaker avgjør UDI saken på grunnlag av dokumentene fra UNHCR, uten intervju i oppholdslandet. Personen registreres av politiet etter ankomst, og UDI tar stilling til flyktningstatus på grunnlag av søknaden og politiets intervju. UDI opplyser at dossiersakene behandles innenfor en åpen kvote, og at også de fleste av disse får flyktningstatus.

Haste- og medisinske saker gjelder personer i akutt fare eller med livstruende sykdom som ikke kan behandles der de er. UDI opplyser at det i hastesaker kan treffes vedtak innen 48 timer, og at UDI i medisinske saker innhenter helsefaglige råd fra Oslo universitetssykehus før vedtak.

Tillatelsen før avreise og status etter ankomst

Innreisetillatelsen gis før personen reiser. Etter utlendingsforskriften § 7-8 skal den som får innreisetillatelse, få vite at den også innebærer oppholdstillatelse. Samtidig kan UDI avgjøre om personen skal få flyktningstatus etter § 28. Gjør UDI ikke det, skal personen få vite at flyktningstatusen avgjøres etter ankomst.

Inntil statusen er avgjort, gjelder tillatelsen etter § 35 tredje ledd. Den varer i inntil ett år om gangen og faller bort når personen får tillatelse etter § 28 eller § 38, etter forskriften § 7-9. Ved vurderingen etter innreise skal det legges tilbørlig vekt på om personen hadde grunn til å regne med å bli ansett som flyktning. UDI opplyser at de fleste overføringsflyktninger får flyktningstatus.

Etter ankomst må personen melde seg for politiet innen en uke og møte til tuberkuloseundersøkelse. Skatteetaten tildeler identitetsnummer når saken er klar. Det er nummeret som trengs for å åpne bankkonto, få fastlege og begynne i introduksjonsprogrammet. UDI opplyser at nummeret i medisinske saker tildeles samme dag som flyktningen kommer.

Reisen og bosettingen

Overføringsflyktninger kommer ikke via asylmottak på samme måte som asylsøkere. UDI skriver at innreisetillatelsen gjelder i seks måneder. IMDi finner en kommune som skal bosette personen, og den internasjonale migrasjonsorganisasjonen IOM bestiller reisen. Kommunen får reiseruten fra UDI, slik at den kan ta imot på flyplassen og ha bolig klar. I kommisjonssaker får flyktningene et kurs i kulturorientering før de reiser, på mellom to og fem dager avhengig av alder.

Etter bosettingen får de som er omfattet, delta i introduksjonsprogrammet etter integreringsloven. Senere kan de søke permanent oppholdstillatelse og familieinnvandring etter de vanlige reglene. Fireårskravet i utlendingsloven § 40 a gjelder også for referansepersoner som har fått tillatelse som overføringsflyktning, med de unntakene loven gir.

Kort oppsummert

• En overføringsflyktning blir foreslått av UNHCR eller en annen instans i forskriften og søker ikke selv.
• Stortinget fastsetter kvoten, departementet prioriterer grupper, og UDI velger ut hvem som får komme.
• Innreisetillatelsen gis før reisen og innebærer oppholdstillatelse.
• Flyktningstatus avgjøres før eller etter ankomst, og de fleste får den.
• IMDi finner kommunen på forhånd, og flyktningen bosettes som regel direkte uten opphold på asylmottak.