Opptil-hastighet skal tydelig opplyses som ikke garantert
Ja. Markedsføringsloven § 8 forbyr villedende utelatelser av opplysninger som er vesentlige for kjøpsbeslutningen din. At en oppgitt hastighet er en øvre grense og ikke en garanti, regnes som slik vesentlig informasjon, siden det direkte påvirker hva du kan forvente å få for pengene. Denne opplysningen skal derfor komme klart og tydelig frem, og ikke gjemmes bort i liten skrift eller generelle vilkår du må lete etter.
Markedsføringsloven § 8 forbyr villedende utelatelser - altså at selskapet holder tilbake eller gjemmer bort opplysninger som er vesentlige for at du skal kunne ta en informert kjøpsbeslutning. At en oppgitt «opptil»-hastighet er en øvre teknisk grense og ikke en garanti for hva du faktisk får, er nettopp en slik vesentlig opplysning. Den skal derfor komme klart frem i markedsføringen, og ikke bare finnes et sted i vilkårene du må lete deg frem til etter at du allerede har bestemt deg.
Opplysningsplikten i markedsføringen
Mens § 7 i markedsføringsloven handler om hva selskapet aktivt sier eller viser, handler § 8 om hva selskapet unnlater å si. Et selskap kan formelt sett ha rett i at hastigheten «opptil 500 Mbps» er teknisk korrekt for produktet, og samtidig bryte loven dersom det ikke fremgår tydelig nok at dette er en toppgrense som svært få kunder faktisk oppnår i praksis. Utelatelsen av dette forbeholdet er det som gjør markedsføringen villedende, selv om selve tallet i seg selv ikke er usant.
Vurderingen handler om hva en gjennomsnittsforbruker trenger å vite for å forstå hva han eller hun faktisk kjøper. Prisen er åpenbart vesentlig informasjon. Bindingstiden er det. Og det samme gjelder om hastigheten som fremheves i annonsen er noe du kan forvente å få, eller om den bare gjelder under ideelle, sjeldne forhold.
Hva selskapet må fortelle deg om opptil-tallet
Tre elementer bør være tydelige, ikke gjemt bort, når et selskap markedsfører en hastighet. For det første at tallet er en øvre grense - ordet «opptil» eller tilsvarende skal stå sammen med tallet, ikke bare i en fotnote. For det andre bør det finnes informasjon om hva den praktisk oppnåelige hastigheten normalt ligger på, særlig for mobile tjenester der variasjonen er stor. For det tredje bør det opplyses om hvilke forhold som kan påvirke hastigheten du faktisk får - for eksempel avstand til sentral for fiber, eller antall samtidige brukere for mobilt bredbånd.
Mangler alle tre, eller er de gjemt bort i lange, generelle vilkår som de færreste leser før kjøp, øker sjansen for at markedsføringen rammes av forbudet mot villedende utelatelser.
Det stilles også krav til hvor synlig informasjonen er i selve salgssituasjonen, ikke bare på selskapets nettside generelt. Kjøper du abonnement i butikk eller over telefon, bør selgeren muntlig nevne at hastigheten er en øvre grense, ikke bare vise til at "det står i vilkårene". Får du aldri denne informasjonen muntlig eller skriftlig før du takker ja, svekker det selskapets stilling dersom du senere opplever et stort avvik mellom lovet og levert hastighet.
Forskjellen på § 7 og § 8 i praksis
I praksis henger de to bestemmelsene ofte sammen i samme sak, men de treffer litt ulikt. § 7 rammer aktive, uriktige påstander - for eksempel å skrive «garantert 500 Mbps» når det ikke stemmer. § 8 rammer i stedet det som mangler - at selskapet lar et stort, iøynefallende tall stå alene, uten noen synlig markering av at dette er en øvre grense og ikke det du faktisk skal forvente.
For deg som forbruker er denne sondringen mest interessant fordi den viser at selskapet ikke kan gjemme seg bak at «alt vi skrev var jo teknisk riktig». Har markedsføringen som helhet gitt et misvisende inntrykk, fordi viktig informasjon manglet eller var vanskelig å finne, kan det være brudd uavhengig av om hvert enkelt tall isolert sett stemmer.
Hvor denne informasjonen skal stå
Kravet er ikke oppfylt bare fordi opplysningen finnes et sted på nettsiden. Den bør stå i direkte tilknytning til hastighetstallet, slik at du ser forbeholdet i samme øyeblikk som du ser selve tallet - ikke først etter å ha klikket deg gjennom flere sider med generelle vilkår. Du har også krav på et kortfattet avtalesammendrag før du blir bundet av avtalen, der sentrale opplysninger om tjenesten, inkludert hastighet, skal fremgå på en oversiktlig måte.
Er du usikker på om du fikk denne informasjonen tydelig nok presentert, gå tilbake til annonsen, produktsiden eller ordrebekreftelsen du hadde tilgang til da du kjøpte abonnementet, og se etter om forbeholdet faktisk var synlig, eller om det var gjemt bort i liten skrift langt nede på siden.
Hva du kan klage på
Har du opplevd at et selskap markedsfører en hastighet uten noe synlig forbehold om at den ikke er garantert, kan du klage til Forbrukertilsynet, som håndhever markedsføringsloven overfor næringsdrivende. Gjelder saken din egen avtale og et konkret avvik mellom lovet og levert hastighet, er det mest effektivt å ta kontakt direkte med selskapet, legge frem hva du så i markedsføringen, og be om en forklaring eller kompensasjon.
Ta vare på skjermbilder av annonsen eller produktsiden så tidlig som mulig - denne typen dokumentasjon forsvinner eller endres ofte når selskapet oppdaterer nettsidene sine.
Husk også at du kan be selskapet om en skriftlig forklaring på hvorfor forbeholdet manglet eller var vanskelig å finne, før du eventuelt går videre med en formell klage. Svaret du får, sier ofte mye om hvor bevisst utelatelsen har vært, og kan i seg selv være nyttig dokumentasjon dersom saken senere må vurderes av et klageorgan.
Kort oppsummert
Markedsføringsloven § 8 krever at selskapet tydelig opplyser om at en «opptil»-hastighet er en øvre grense, ikke en garanti, og at denne informasjonen ikke kan gjemmes bort i vilkår du må lete etter. Mangler forbeholdet, eller er det for utydelig presentert til at en vanlig forbruker legger merke til det, kan markedsføringen rammes av forbudet mot villedende utelatelser. Ta skjermbilder tidlig, og bruk dem som dokumentasjon dersom hastigheten du faktisk får avviker fra det som ble fremhevet i reklamen.