Markedsføring av opptil-hastigheter kan være villedende

Hva «opptil» egentlig skal bety

«Opptil» er i utgangspunktet et lovlig og vanlig grep i markedsføring av internett- og mobiltjenester. Det signaliserer at farten kan variere, og at det oppgitte tallet er et tak, ikke en garanti. Problemet oppstår når selskapet vet - eller burde vite - at nesten ingen kunder i praksis kommer i nærheten av dette taket, men likevel lar tallet stå ukommentert som det mest fremtredende elementet i annonsen. Da fungerer «opptil» mer som et lokkemiddel enn som en ærlig beskrivelse av hva du kjøper.

Kravet er at det oppgitte tallet skal stå i et rimelig forhold til den hastigheten en vanlig kunde reelt kan forvente ved normal bruk. Jo større gap mellom det markedsførte tallet og det faktisk oppnåelige, desto tydeligere beveger man seg over i villedende territorium.

Forskjellen på fiber og mobilt bredbånd

Denne vurderingen slår ikke likt ut for alle teknologier. For fiber og kabel, der hastigheten i stor grad er teknisk fast fra leverandørens side, er det mer akseptabelt å bruke et «opptil»-tall som ligger tett opp mot det linjen faktisk klarer å levere - så lenge det som begrenser farten videre, som ruter og hjemmenettverk, ligger utenfor selskapets ansvarsområde.

For mobilt bredbånd og mobildata er bildet et helt annet. Her varierer hastigheten kraftig med hvor mange andre som bruker samme mast samtidig, avstand til basestasjon og værforhold. Å bruke en teoretisk toppfart for teknologien som markedsføringstall, uten å nevne at den reelle, praktisk oppnåelige hastigheten normalt ligger langt lavere, regnes som en mer villedende praksis nettopp fordi avviket mellom teori og virkelighet typisk er større.

Når opptil-tallet blir en villedende handling

Det er særlig tre situasjoner som trekker markedsføringen over i det villedende: for det første når tallet som brukes er en ren teoretisk toppfart for teknologien, uten sammenheng med hva kunder faktisk opplever. For det andre når selskapet ikke nevner noe om hvilke faktorer som kan senke hastigheten betydelig - antall brukere, avstand, vegger og hindringer. For det tredje når selve presentasjonen, med stor skrift på tallet og et lite, knapt synlig forbehold, gir et helhetsinntrykk som er mer positivt enn realiteten.

Det er nettopp helhetsinntrykket loven ser på. Et lite «*opptil, faktisk hastighet kan variere» nederst på siden fjerner ikke nødvendigvis det villedende dersom hovedbudskapet likevel er egnet til å gi feil forventninger.

Slik vurderes markedsføringen i praksis

Vurderingen tar utgangspunkt i hvordan en gjennomsnittlig forbruker vil oppfatte annonsen, ikke i hva en teknisk kyndig leser ville klart å lese ut av liten skrift. Det legges også vekt på om selskapet aktivt opplyser om den praktisk oppnåelige hastigheten et sted i kjøpsprosessen, for eksempel i produktbeskrivelsen eller i avtalesammendraget du får før du signerer, og ikke bare i generelle vilkår du sjelden leser.

Et selskap som tydelig skiller mellom en teoretisk toppfart og en realistisk forventet hastighet, og som forklarer hva som kan påvirke resultatet, stiller vesentlig bedre enn et selskap som lar ett stort tall stå alene som selve salgsargumentet.

Sammenligningstjenester kan forsterke problemet

Mange velger bredbånd eller mobilabonnement via sammenligningstjenester på nett, som ofte henter det annonserte «opptil»-tallet direkte fra selskapenes egne kanaler og presenterer det som selve sorteringskriteriet. Blir sammenligningen bygget på urealistiske toppfarter, forsterkes det villedende inntrykket ytterligere, fordi du da også fristes til å velge bort et selskap med et ærligere, men lavere oppgitt tall. Det er verdt å huske at et lavere «opptil»-tall som faktisk er oppnåelig, ofte er et bedre kjøp enn et høyt tall du aldri kommer i nærheten av.

Hva du kan gjøre hvis du føler deg lurt

Opplever du at hastigheten du får, ikke i nærheten svarer til det som ble markedsført, bør du starte med å dokumentere avviket: mål faktisk hastighet flere ganger, ta skjermbilder av annonsen eller nettsiden der tallet ble brukt, og noter hva som eventuelt stod om forbehold. Ta deretter kontakt med selskapet skriftlig og vis til det konkrete avviket.

Fører ikke dette frem, kan du klage til Forbrukertilsynet, som fører tilsyn med markedsføringsloven og kan gripe inn overfor selskaper som bruker villedende hastighetstall systematisk i markedsføringen sin. En enkeltklage kan bidra til at praksis endres, selv om den ikke nødvendigvis løser din egen sak direkte - for din egen avtale er det som regel mer effektivt å rette kravet direkte mot selskapet med dokumentasjonen i hånd.

Beskriv i klagen konkret hvor du så annonsen, hvilket tall som ble brukt, og hvordan dette skiller seg fra hastigheten du faktisk måler hjemme hos deg selv. Jo mer presis beskrivelsen er, desto lettere er det for både selskapet og et eventuelt klageorgan å vurdere om markedsføringen faktisk har gitt deg et misvisende bilde av hva du kjøpte.

Kort oppsummert

Markedsføringsloven § 7 setter en grense for hvor stort gap det kan være mellom det hastighetstallet som brukes i reklamen og det du faktisk kan forvente å oppnå. Særlig for mobilt bredbånd, der variasjonen er stor, stilles det strenge krav til at «opptil»-tallet ikke fremstår som mer enn det er - en teoretisk toppgrense. Merker du et stort og vedvarende avvik, dokumenter det, ta kontakt med selskapet skriftlig, og vurder å melde saken til Forbrukertilsynet dersom markedsføringen fremstår systematisk villedende.