Kan jeg opprette et legat eller en stiftelse i testamentet?
Ja, du kan opprette et legat eller en stiftelse i testamentet, så lenge du holder deg innenfor pliktdelsreglene. Et legat er en gave av en bestemt sum eller ting til en person eller organisasjon. En stiftelse er en formuesverdi som er stilt til rådighet for et bestemt formål, og den må ha minst 100 000 kroner i grunnkapital og et eget stiftelsesdokument. Arvingene kan bestride en stiftelse, og da åpner tingretten offentlig skifte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Legat og stiftelse er ikke det samme
Et legat i testamentet er en bestemt gave. Du kan skrive at «100 000 kroner skal gå til Kreftforeningen» eller at «bildet over peisen skal gå til naboen min». Mottakeren får summen eller tingen, og saken er avsluttet. Et legat til en eksisterende organisasjon er det enkleste, fordi mottakeren allerede finnes.
En stiftelse er noe annet. Etter stiftelsesloven § 2 er en stiftelse en formuesverdi som ved testament, gave eller annen disposisjon selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål, for eksempel ideelt, humanitært eller kulturelt. Loven sier at det ikke har noe å si om du kaller det legat, fond eller institusjon. Er vilkårene oppfylt, er det en stiftelse med de pliktene det følger av. Et «legatfond» som skal dele ut stipend i alle år fremover, er derfor en stiftelse.
Når stiftelsen er opprettet, har ikke oppretteren lenger rådighet over pengene (§ 3). Det gjelder også når du oppretter den i testament.
Hva som kreves for å opprette en stiftelse
Den som oppretter stiftelsen, skal skrive et stiftelsesdokument (stiftelsesloven § 9). Det skal minst angi formålet, eiendelene som skal være grunnkapital, hvordan styret settes sammen og eventuelle særrettigheter. Det skal også inneholde vedtekter, være datert og underskrevet. Gjør du dette i testamentet, må selve testamentet oppfylle formkravene i arveloven § 42 om skriftlighet og to vitner.
Grunnkapitalen skal være minst 100 000 kroner, men Stiftelsestilsynet kan gjøre unntak (§ 14). Når kravet ikke er oppfylt, er det ikke opprettet noen stiftelse. Da bestemmer Stiftelsestilsynet hvem som overtar pengene, med vekt på formålet og på hva oppretteren mente. Gir ikke det noen passende mottaker, går pengene til oppretterens arvinger, hvis det ikke er mer rimelig at de går til et allmennyttig formål.
Styret skal melde stiftelsen til Stiftelsesregisteret innen tre måneder etter at den er opprettet (§ 11).
Pliktdelen setter taket for hva du kan gi bort
Har du livsarvinger, er to tredeler av formuen pliktdelsarv, men aldri mer enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn (arveloven § 50). Med G på 136 549 kroner er taket 2 048 235 kroner per barn. Det er bare resten, den frie delen, du kan gi til et legat eller en stiftelse.
Har du ingen barn, finnes ingen pliktdel for slektninger som søsken og foreldre. Da er du friere. Husk bare ektefellens eller samboerens minstearv, som beskrevet i arveloven § 10 og § 12.
Hva som skjer når arvingene er uenige
Går testamentet ut på at det skal opprettes en stiftelse, skal arvingene innkalles til et forberedende rettsmøte (arveloven § 94). Bestrider noen av arvingene stiftelsens arverett, åpner tingretten offentlig skifte. Skjer det under privat skifte, må arvingen selv kreve offentlig skifte.
Er stiftelsen uten et kompetent styre, kan Stiftelsestilsynet representere den under skiftet. Tilsynet kan også kreve å bli holdt orientert om avgjørelsene som treffes. Det er derfor en fordel å nevne styremedlemmer ved navn og skrive tydelig hva formålet er.
et studiefond til minne om mannen
Astrid Rønning er 71 år, enke og barnløs. Foreldrene er døde, og hun har to søsken. Hun eier hus og sparing til sammen 4 800 000 kroner. I testamentet skriver hun at 1 500 000 kroner skal gå til en stiftelse som deler ut studiestipend til ungdom fra bygda hun vokste opp i. Resten skal deles mellom søsknene.
Siden Astrid ikke har livsarvinger, er det ingen pliktdel som begrenser henne. Stiftelsen får 1 500 000 kroner i grunnkapital, godt over minstekravet på 100 000 kroner. Hun nevner tre styremedlemmer og skriver vedtektene inn i testamentet. Etter dødsfallet innkaller tingretten søsknene til et møte. Ingen bestrider, og styret melder stiftelsen til registeret.
Hadde Astrid hatt to barn og en samlet formue på 6 000 000 kroner, ville pliktdelen vært to tredeler, 4 000 000 kroner, altså 2 000 000 kroner til hvert barn. Siden det er under taket på 15 G, ville den frie delen vært 2 000 000 kroner, og stiftelsen kunne ikke fått mer enn det.
Et legat til en eksisterende organisasjon har den fordelen at du slipper stiftelsesreglene. Mottakeren har allerede styre, vedtekter og konto. Skriv organisasjonens fulle navn og organisasjonsnummer, slik at det ikke kan forveksles med en lignende organisasjon. Det er også lurt å si hva som skjer hvis organisasjonen er nedlagt når du dør.
Vil du at pengene skal brukes til et bestemt formål over tid, for eksempel stipend hvert år, er stiftelse veien. Da kan du som regel ikke ombestemme deg etter at stiftelsen er opprettet, siden du ikke lenger har rådighet over pengene. Tenk derfor nøye gjennom formålet og hvem som skal sitte i styret, og velg gjerne personer som er yngre enn deg.
Kort oppsummert
- Du kan opprette legat eller stiftelse i testamentet (legat stiftelse testament), innenfor pliktdelsreglene.
- Et legat er en bestemt gave. En stiftelse er en formuesverdi stilt til rådighet for et formål.
- Stiftelsen krever stiftelsesdokument og minst 100 000 kroner i grunnkapital, med mindre Stiftelsestilsynet gjør unntak.
- Pliktdelen er to tredeler av formuen, med tak på 15 G per barn.
- Arvingene innkalles til forberedende rettsmøte, og bestrider noen, åpnes offentlig skifte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.