Testamentere alt til en organisasjon – hva livsarvingene kan kreve

Reza sin fars ønske: alt til organisasjonen han hadde støttet i tiår

Reza sin far hadde i mange år gitt faste bidrag til en humanitær organisasjon som arbeider med katastrofehjelp. Da han skulle skrive testament, ønsket han at hele formuen, en leilighet og noen hundre tusen kroner i oppsparte midler, skulle gå dit etter hans død. Reza ble overrasket da han fikk vite at han og søsteren, som livsarvinger, uansett hadde krav på en betydelig del av formuen, selv om faren tydelig hadde uttrykt et annet ønske i testamentet.

Pliktdelen setter en grense loven ikke lar deg skrive deg vekk fra

Arveloven § 50 slår fast at to tredjedeler av formuen etter en arvelater er pliktdelsarv for livsarvingene, med en øvre grense på 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hver linje av barn. Denne regelen kan ikke settes til side i testamentet, uansett hvor klart testator har uttrykt et ønske om noe annet. Reza sin far kunne derfor bare fritt disponere over den delen av formuen som lå over pliktdelen, den såkalte friarven, til fordel for organisasjonen.

I praksis betydde det at Reza og søsteren fikk sin pliktdel uansett, mens resten, friarven, gikk til organisasjonen slik faren hadde bestemt. Var det en ektefelle i live, ville også dennes minstearv gått foran friarven i rekkefølgen. Se hva som ligger i pliktdelsarv og hvor mye av arven som faktisk kan testamenteres bort for de nærmere grensene.

For Reza sin far, som satt igjen med en formue på litt over tre millioner kroner etter at leiligheten var solgt, betydde regnestykket at to millioner var bundet opp som pliktdel til de to barna, mens den resterende millionen kunne gå fritt til organisasjonen. Hadde formuen i stedet vært på 20 millioner kroner, ville taket på 15 G per barn ha slått inn, slik at en større andel av den totale formuen kunne gått til organisasjonen enn brøken på to tredjedeler ellers skulle tilsi.

Hva skjer om organisasjonen legges ned eller endrer navn

Et praktisk problem mange ikke tenker på, er hva som skjer dersom organisasjonen testator har valgt, ikke lenger finnes den dagen arven faller. Organisasjoner slås sammen, endrer navn eller legges ned, og et testament skrevet ti eller tjue år tidligere kan derfor peke på noe som ikke lenger eksisterer. De fleste testamenter bør formuleres slik at formålet er tydelig, for eksempel «til arbeid mot sult i Øst-Afrika», ikke bare et organisasjonsnavn, slik at pengene kan finne veien til et beslektet formål dersom den opprinnelige mottakeren er borte.

Reza sin far hadde vært forutseende nok til å skrive inn nettopp en slik formålsbeskrivelse i tillegg til organisasjonens navn, noe som viste seg unødvendig i praksis siden organisasjonen fortsatt eksisterte da han døde, men som familien uansett satte pris på å se stod der klart og tydelig i dokumentet.

Hvordan organisasjoner forholder seg til arvingene i praksis

Organisasjoner som mottar testamentsarv, er vant til å forholde seg til at det finnes livsarvinger med pliktdelskrav, og de fleste seriøse aktører ber selv om dokumentasjon på at pliktdelen er beregnet riktig før de mottar sin del av boet. Reza opplevde at organisasjonen faren hadde valgt, hadde egne rutiner for nettopp dette, og at kontakten med dem var enklere enn han hadde fryktet. Uenighet oppstår oftest ikke mellom organisasjonen og familien, men internt i familien, om hvordan pliktdelen skal beregnes når boet blant annet består av en bolig som må verdsettes.

Store norske organisasjoner som mottar testamentsgaver regelmessig, har som regel en egen avdeling eller kontaktperson for såkalte testamentariske gaver, nettopp fordi dette er blitt en stadig viktigere inntektskilde for dem. Denne kontaktpersonen kan i mange tilfeller også svare på spørsmål underveis i prosessen, før arvelateren i det hele tatt er gått bort, slik at formuleringen i testamentet blir tydelig nok til at organisasjonen faktisk kan motta gaven uten tvil om hva som var meningen.

Hva Reza gjorde videre

Reza brukte pliktdels-kalkulatoren sammen med søsteren for å få et konkret tall å forholde seg til før boet ble endelig gjort opp, og de hentet inn en advokat for å kvalitetssikre beregningen, til en kostnad på rundt 4000 kroner. Det ga begge trygghet for at organisasjonen ikke fikk mer enn den hadde krav på, og at de selv fikk nøyaktig det loven sikret dem, verken mer eller mindre.

Kort oppsummert

• En testamentarisk gave til en veldedig organisasjon kan bare tas fra friarven, ikke fra livsarvingenes pliktdel.
• Pliktdelen er to tredjedeler av formuen, begrenset oppad til 15 G per barn eller barns linje.
• Testamentet bør formulere formålet, ikke bare organisasjonens navn, i tilfelle organisasjonen legges ned eller endrer seg.
• Seriøse organisasjoner ber normalt selv om dokumentasjon på at pliktdelen er riktig beregnet før de mottar arv.
• En pliktdels-kalkulator og en kort advokatvurdering, gjerne rundt 4000 kroner, gir de fleste familier nok trygghet til å avslutte skiftet.