§ 14. Grunnkapital: minstekravet til en stiftelse

Grunnkapitalen er den kapitalen en stiftelse må starte med. Stiftelsen må ha minst 100 000 kroner når den opprettes. Stiftelsestilsynet kan gjøre unntak fra beløpsgrensen. Har den som vil opprette stiftelsen for lite kapital, blir det ingen stiftelse.

Når kapitalen ikke når opp, er det rettslig sett ikke opprettet noen stiftelse. Er oppretteren død, avgjør Stiftelsestilsynet ved vedtak hvem som skal overta verdiene som skulle vært grunnkapital. Tilsynet skal legge vekt på hva som best svarer til formålet stiftelsen var tenkt å ha, og på forhold oppretteren ellers la stor vekt på. Finnes det ingen passende mottaker, går verdiene til oppretterens arvinger, med mindre det er mer rimelig at de brukes til et allmennyttig formål. Domstolene kan prøve alle sider av et slikt vedtak.

Loven henviser til § 49 om saksbehandling. Er oppretteren død, skal Stiftelsestilsynet om mulig innhente uttalelser fra slektninger og andre nære, og fra organisasjoner og offentlige myndigheter som berøres av saken. Grunnkapitalen kan endres senere, siden det er styret som avgjør forhøyelse etter § 16 og nedsetting etter § 17, innenfor rammene disse paragrafene setter. Etter § 15 kan eiendeler som ikke kan føres opp i balansen, ikke brukes som grunnkapital, og arbeid eller tjenester kan aldri telle med. For visse næringsdrivende stiftelser er beløpsgrensen 200 000 kroner, jf. § 22. Vedtektene etter § 10 viser til denne paragrafen.

Kapitalen har også andre regler i samme kapittel. Den skal forvaltes forsvarlig, med hensyn til både sikkerhet og avkastning, jf. § 18. Utdeling avgjøres av styret og må stemme med formålet, jf. § 19. Lån til oppretteren, styremedlemmer og daglig leder er forbudt etter § 20, og eiendelene skal holdes atskilt fra andre, jf. § 21.