Uklart fotoboksbilde – beviskravet når politiet ikke ser føreren

Beviskravet politiet må oppfylle for å fastslå hvem som var fører

I straffesaker, også de enkleste fartssakene, gjelder et grunnleggende prinsipp om at skyld må være bevist utover enhver rimelig tvil før noen kan straffes. Det gjelder også identifikasjonen av føreren. Et fotoboksbilde som viser en fart, men der ansiktet er skjult av solskjerm, refleks i frontruten eller dårlig lys, gir i seg selv ikke automatisk grunnlag for å si med sikkerhet hvem som satt bak rattet. Politiet må da bygge saken på noe mer enn selve bildet, for eksempel eierens egne opplysninger, eller annen dokumentasjon som knytter en bestemt person til kjøretøyet på det aktuelle tidspunktet.

For Gunhild betyr dette at et dårlig bilde ikke automatisk fører til en bot i hennes navn. Det avgjørende er om summen av bevisene, bildet sammen med eventuelle andre opplysninger, er god nok til å si med den nødvendige sikkerheten at det var henne som kjørte.

Solskjerm, refleks og andre kilder til tvil i fotoboksbildet

De vanligste årsakene til uklare fotoboksbilder er solskjermer som er trukket ned, gjenskinn i frontruten fra sol eller gatelys, dårlig vær som regn eller snø som forstyrrer bildet, og rett og slett dårlig lys om kvelden eller natten. I noen tilfeller kan også en annen person i bilen, eller vinkelen bildet er tatt fra, gjøre det vanskelig å se hvem som faktisk sitter i førersetet. Ingen av disse forholdene er uvanlige, og politiet er kjent med at fotoboksbilder varierer sterkt i kvalitet.

Det er verdt å presisere at selve fartsmålingen som regel er separat fra identifikasjonsspørsmålet, en teknisk måling kan være helt korrekt selv om bildet av føreren er dårlig. De to spørsmålene, om farten stemmer og om identiteten er bevist, må derfor vurderes hver for seg.

I praksis er fotoboksene stilt inn slik at de skal fange både registreringsskilt og førersete i samme bilde, men lysforholdene langs norske veier varierer enormt gjennom året. Lave sollys om vinteren, mørketid i nord og våte frontruter etter regn er alle kjente kilder til bilder som teknisk sett viser overtredelsen, men der føreren ikke er til å kjenne igjen med sikkerhet.

Hva politiet gjør når bildet er for dårlig

Når bildekvaliteten ikke strekker til alene, går politiet normalt videre til eieren av kjøretøyet for å avklare hvem som kjørte, på samme måte som når fotoboksbildet viser en annen fører enn eieren. Får de et klart og troverdig svar, kan saken gå videre mot den faktiske føreren. Får de ikke noe klart svar, eller er svaret motstridende, kan saken bli vanskeligere å føre fram, fordi beviskravet for identifikasjon fortsatt gjelder fullt ut, uavhengig av hvor sikker politiet er på selve fartsovertredelsen som sådan.

Det er altså ikke slik at et uklart bilde automatisk fører til frifinnelse eller henleggelse, men det flytter bevisbyrden over på andre kilder enn selve fotografiet.

Slik bestrider du identifikasjonen uten å tilstå noe

Er du usikker på om det faktisk var deg på bildet, eller mener du bestemt at det ikke var deg, er det fullt mulig å si dette til politiet uten at det oppfattes som en tilståelse av noe annet. Vær konkret, vis til hvor du faktisk befant deg, og legg fram det du har av dokumentasjon, som kvitteringer, meldinger eller andre spor som plasserer deg et annet sted på det aktuelle tidspunktet. Har flere personer tilgang til bilen, er det også naturlig å nevne dette, uten at du dermed peker ut noen bestemt annen person med mindre du faktisk vet hvem som kjørte.

Å bestride identifikasjonen er ikke det samme som å nekte for at bilen var involvert eller at fartsovertredelsen skjedde, det er en presis innsigelse mot at akkurat du var føreren. Denne forskjellen er viktig å holde fast ved gjennom hele kommunikasjonen med politiet, på samme måte som når du bestrider en lasermåling på andre grunnlag.

Gunhild valgte å skrive ned nøyaktig hva hun husket fra den aktuelle dagen, og fant en kvittering som viste at hun var et helt annet sted på tidspunktet bildet var tatt. Det ga henne et konkret grunnlag å legge fram, i stedet for bare en påstand om at det ikke kunne være henne. Jo mer konkret dokumentasjon du klarer å finne fram, jo lettere er det for politiet å vurdere innsigelsen din opp mot det som faktisk står i bildet.

Kort oppsummert

• Beviskravet for hvem som kjørte gjelder like fullt som beviskravet for selve fartsovertredelsen.
• Solskjerm, refleks, dårlig lys og vær er vanlige og legitime kilder til uklare fotoboksbilder.
• Er bildet uklart, går politiet normalt videre til eieren for å avklare hvem som kjørte.
• Du kan bestride identifikasjonen konkret uten at det oppfattes som en tilståelse av noe annet.
• De to spørsmålene, om farten stemmer og hvem som var fører, vurderes hver for seg i saken.