Hvis en fotoboks (ATK) registrerer at du kjører for fort, tar den et bilde forfra som viser fører og registreringsnummer. Politiet sender deretter brev til den som eier bilen og spør hvem som kjørte. Den som faktisk kjørte, får boten – og ved overskridelser over en viss grense kommer det også prikker. Sjekk politiet.no for gjeldende regler.

Hva er ATK?

ATK står for automatisk trafikkontroll – det folk flest kaller fotoboks. Det er den grå boksen langs veien som måler farten din når du passerer. Måler den at du kjører for fort, tar den et bilde. Systemet driftes i samarbeid mellom Statens vegvesen og politiet.

Steg for steg: fra blits til brev

  1. Boksen måler farten din idet du passerer.
  2. Kjører du for fort, blitser den og tar et bilde forfra. Bildet viser føreren bak rattet og bilens nummerskilt.
  3. Bildet vurderes av en saksbehandler. De trekker fra en sikkerhetsmargin før de regner ut hvor fort du faktisk kjørte.
  4. Politiet sender brev til den som er registrert eier av bilen.
  5. Eieren må oppgi hvem som kjørte dersom det var en annen enn eieren selv.
  6. Føreren får forelegget – som regel et forenklet forelegg med standardsats.

Det kan gå noen uker fra blitsen smeller til brevet kommer i posten, så ikke pust lettet ut bare fordi det ikke har dukket opp noe dagen etter.

Det er føreren, ikke eieren, som straffes

Et viktig poeng: Det er personen som faktisk kjørte som skal straffes, ikke nødvendigvis den som eier bilen. Hvis noen andre lånte bilen din, kan ikke du straffes for deres fart – men du må da fortelle politiet hvem som kjørte.

  • Eksempel: Gro eier bilen, men datteren Maja kjørte den dagen fotoboksen blitset. Gro får brev, oppgir at Maja kjørte, og forelegget sendes til Maja.

Merk: Det har vært diskutert å endre dette slik at eieren kan holdes ansvarlig, men hovedregelen i dag er at det er føreren som straffes.

Hva hvis bildet er utydelig?

Noen ganger er bildet for dårlig til å se hvem som kjørte – for eksempel ved motlys, solskjerm eller hvis føreren holder hånden foran ansiktet. I en del slike saker kommer det ikke noe forelegg, fordi politiet ikke kan bevise hvem som kjørte. Du skal likevel ikke regne med at du "slipper unna" – mange bilder er gode nok til å identifisere føreren tydelig.

Hva med prikker?

En fotoboksbot fungerer akkurat som en bot fra en fysisk kontroll. Var overskridelsen stor nok (mer enn 10 km/t over i 60-soner og lavere, mer enn 15 km/t over i 70-soner og høyere), kommer det også prikker i tillegg til boten.

Kan jeg klage?

Ja. Akkurat som ved et vanlig forenklet forelegg kan du nekte å vedta det. Da går saken til vanlig straffesak, der politiet må bevise overtredelsen. Det kan være aktuelt hvis du mener at bildet viser feil bil, feil fører, eller at målingen er feil. Husk at en vanlig straffesak også kan gi et dårligere utfall enn forelegget, så vurder grundig før du nekter.

Praktiske råd

  1. Svar på brevet i tide. Ignorerer du brevet om hvem som kjørte, kan du få problemer.
  2. Vær ærlig om hvem som kjørte. Det er straffbart å gi uriktige opplysninger til politiet.
  3. Sjekk hvilken margin politiet brukte. De trekker fra litt før de regner – det fremgår ofte av forelegget.
  4. Vil du bestride det? Ikke vedta. Da går saken videre til vanlig behandling.

Hvorfor tar fotoboksen bilde forfra?

Bildet tas forfra av en grunn: politiet må kunne se hvem som faktisk kjørte. Et bilde bakfra ville bare vist nummerskiltet, men ikke føreren – og siden det er føreren som straffes, må ansiktet være synlig. Derfor er det også slik at et dårlig bilde, der ansiktet er skjult, kan gjøre at saken ikke kan forfølges. Du bør likevel aldri stole på dette; kameraene blir stadig bedre.

Hva med personvern og bildene?

Mange lurer på hva som skjer med bildet av dem. Bilder fra fotobokser av kjøretøy som ikke kjører for fort, slettes som hovedregel. Det er bare bildene som viser en overtredelse som tas vare på og brukes i saksbehandlingen. Du blir altså ikke "registrert" hver gang du passerer en boks i lovlig fart.

Et typisk forløp fra start til slutt

Tenk deg Sigrid, som passerer en fotoboks i 96 km/t der grensen er 80. Boksen blitser. Noen uker senere får mannen hennes, som eier bilen, et brev der politiet spør hvem som kjørte. Han svarer at det var Sigrid. Sigrid får så et forenklet forelegg i posten med en bot og prikker, fordi hun var mer enn 15 km/t over i en 80-sone. Hun kan velge å vedta (signere og betale) eller å nekte, hvorpå saken ville gått til vanlig behandling. Sigrid mener målingen er riktig og vedtar forelegget. Hele prosessen skjedde uten at hun ble stoppet ved veikanten.

Hva om jeg ikke svarer på brevet om hvem som kjørte?

Hvis du er registrert eier og får brev der politiet spør hvem som kjørte, bør du svare. Å ignorere brevet løser ingenting – politiet kan følge opp saken videre, og det kan bli mer tungvint for deg enn om du bare hadde svart. Det er heller ikke lov å oppgi feil fører for å hjelpe noen å slippe unna; å gi uriktige opplysninger til politiet er i seg selv straffbart. Den enkle og riktige veien er å oppgi sannferdig hvem som faktisk kjørte bilen.

Skiller fotoboks-bot seg fra en bot du får ved veikanten?

I praksis er resultatet det samme: samme bøtesatser, samme prikkregler, og samme mulighet til å vedta eller nekte. Forskjellen ligger mest i fremgangsmåten. Ved en fysisk kontroll møter du en politibetjent som kan ta førerkortet på stedet hvis overtredelsen er grov nok. Ved en fotoboks går det hele via post, men også her kan en svært grov overtredelse føre til tap av førerretten i etterkant. Du slipper altså ikke billigere unna bare fordi det var et kamera og ikke en betjent.

Tre ting mange lurer på

  1. "Blitset betyr automatisk bot?" Nei. Bildet vurderes, marginen trekkes fra, og føreren må kunne identifiseres.
  2. "Kan jeg be om å se bildet?" Du kan be om innsyn i saken din dersom du vil bestride forelegget.
  3. "Hvor lang tid har jeg på å svare?" Det står frister i brevet og på forelegget – hold deg til dem.

Kort oppsummert

Blir du tatt i fotoboks, tas et bilde forfra av fører og nummerskilt. Politiet sender brev til eieren, som må oppgi hvem som kjørte, og føreren får boten – pluss prikker ved store nok overskridelser. Du kan nekte å vedta forelegget, men da kan saken gå til vanlig straffesak. Sjekk de oppdaterte reglene på politiet.no.

Bøtesatser, prikk- og tapsgrenser endres jevnlig. Tallene er oppgitt med forbehold — kontroller mot politiet.no og vegvesen.no for gjeldende satser.