Nettbutikken så norsk ut, men var utenlandsk – har jeg samme rettigheter?
Ser en nettbutikk norsk ut fordi den bruker norsk språk, norske kroner og frakt til Norge, retter den seg mot norske kunder. Da kan du som regel kreve de forbrukerrettighetene som følger av norsk rett, men det finnes ingen enkel regel som gir svaret i alle saker. Et villedende inntrykk av hvem selgeren er og hvor den holder til, kan i seg selv være ulovlig markedsføring. Det vanskelige er ofte ikke retten din, men å få en utenlandsk butikk til å oppfylle den.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva betyr det at en nettbutikk retter seg mot Norge?
Mange nettbutikker er bygget for å se norske ut. De bruker norsk tekst, priser i kroner, norske betalingsmåter og leverer til norske adresser. Selskapet bak kan likevel være registrert i et annet land, og du oppdager det gjerne først når noe går galt.
Lovene bruker ofte formuleringen at den næringsdrivende «retter sin virksomhet mot forbrukere i Norge». Den står blant annet i forbrukerklageloven § 1, som avgjør når Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget kan behandle en klage: avtalen må være inngått mellom en forbruker og en næringsdrivende som enten er etablert i Norge eller retter virksomheten mot norske forbrukere. Hva som skal til for å regnes som rettet mot Norge, er en helhetsvurdering. Norsk språk, kroner, norsk kundeservice og levering til Norge peker alle i den retningen.
Hvilke rettigheter kan du kreve?
Har butikken rettet seg mot norske kunder, kan du som regel gå ut fra at norske forbrukerregler er et naturlig utgangspunkt. Det gjelder reklamasjonsretten etter forbrukerkjøpsloven, der § 27 gir en reklamasjonsfrist som aldri kan være kortere enn to måneder fra du oppdaget mangelen. Det gjelder også angreretten etter angrerettloven. Forbrukerkjøpsloven sier dessuten at loven ikke kan fravikes ved avtale til skade for en forbruker, så en klausul om at «utenlandsk rett gjelder» fjerner ikke nødvendigvis rettighetene dine.
Samtidig må du ta forbehold. Reglene om hvilket lands rett som gjelder, er kompliserte, og lovteksten i forbrukerkjøpsloven gir ikke et enkelt svar på hvem som vinner i en konkret sak. Er butikken i et EØS-land, er reglene dit i stor grad like de norske, siden mange forbrukerregler er felles. Er den i et land utenfor EØS, blir både retten din og muligheten til å få den håndhevet mer usikker.
Villedende inntrykk av hvor butikken holder til
Markedsføringsloven § 7 sier at en handelspraksis er villedende dersom den inneholder uriktige opplysninger eller på annen måte er egnet til å villede forbrukerne. Blant det den nevner, er opplysninger om hvem den næringsdrivende er, og om ytelsens opprinnelse. En butikk som gir inntrykk av å være norsk, med norsk navn, norsk flagg og «kundeservice i Norge», men som er drevet fra utlandet, kan derfor bryte forbudet. Det gjelder bare dersom praksisen er egnet til å påvirke deg til å handle når du ellers ikke ville gjort det.
Markedsføringsloven § 8 krever dessuten at geografisk adresse og identitet oppgis ved oppfordring til kjøp. Og etter angrerettloven § 8 skal den næringsdrivende før avtalen gi opplysninger om blant annet identitet og geografisk adresse, og gi dem på norsk når markedsføringen er rettet mot norske forbrukere. Mangler adressen eller gjemmer den seg i en lang vilkårstekst, er det et signal om at butikken ikke følger reglene.
Fjordhjem som viste seg å ligge i Polen
Anders Moen finner nettbutikken «Fjordhjem» på Instagram. Siden er på norsk, prisene er i kroner, og bilder av norsk natur pryder forsiden. Han bestiller en sofapute i ull for 649 kroner og betaler med kort. Puten kommer etter tre uker og er laget av syntetisk materiale, ikke ull. Først da leser han i vilkårene at selskapet er registrert i Polen og at returadressen er i Gdańsk.
Anders reklamerer skriftlig og viser til at produktbeskrivelsen sa ull. Etter forbrukerkjøpsloven § 16 er det en mangel at tingen ikke svarer til opplysninger selgeren har gitt i markedsføringen. Han krever prisavslag eller heving innen to uker. Svarer ikke butikken, melder han fra til kortutstederen og kontakter Forbruker Europa, som kan hjelpe når selgeren holder til i et annet EU- eller EØS-land. Siden Polen er et EU-land, kan Forbruker Europa hjelpe ham.
Hvor kan du klage når selgeren sitter i utlandet?
Start med en skriftlig reklamasjon til butikken, med dokumentasjon og en frist. Svarer ikke butikken, er kortutsteder eller bank ofte den mest effektive veien, fordi de kan reversere betalingen. Ved kreditt gir finansavtaleloven § 2-7 deg rett til å gjøre de samme innsigelsene gjeldende mot kredittyteren som mot selgeren, begrenset til kredittbeløpet. Du må varsle kredittyteren ved første rimelige anledning.
For butikker i EU og EØS er Forbruker Europa det riktige stedet å henvende seg. For butikker utenfor Europa finnes det ikke et tilsvarende offentlig system, og du er i større grad henvist til butikkens egne vilkår og betalingsleddet. Du kan også sjekke om Forbrukertilsynet kan ta saken, men Forbrukertilsynet har ingen tvangsmakt overfor en butikk som ikke vil svare.
Kort oppsummert
- En nettbutikk som bruker norsk språk, kroner og levering til Norge, retter seg mot norske kunder, selv om selskapet er registrert i utlandet.
- Rettighetene dine kan følge av norsk rett, men hvilket lands lov som gjelder, er ikke alltid enkelt å avgjøre, og det er sjelden dette som er hovedproblemet.
- Et villedende inntrykk av at butikken er norsk, kan være brudd på markedsføringsloven.
- Reklamer skriftlig, og bruk kortutstederen eller Forbruker Europa når butikken ikke svarer.
- Sjekk adressen og selskapsopplysningene før du kjøper, ikke etter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.