Navn, offentlighet og innsyn i en straffesak: hva andre får vite

Offentlighet i straffesak og navnet ditt: hovedregelen

Domstolloven § 124 sier at rettsmøtene er offentlige, og at forhandlingene og avgjørelsene kan gjengis offentlig, med mindre loven eller retten bestemmer noe annet. Reglene gjelder alle rettssaker, men de rammer straffesaker hardest, fordi tiltalte er en person som står anklaget for en straffbar handling.

Tre ting er verdt å vite om hovedregelen.

Retten skal ved starten av rettsmøtet opplyse om eventuelle begrensninger i offentligheten. Spørsmålet om å begrense offentligheten tas opp for lukkede dører.

Domsslutningen (selve avgjørelsen, altså skyldig eller frifunnet og hvilken straff) leses alltid opp offentlig. Retten kan likevel utelate personopplysninger når hensynet til privatlivets fred tilsier det.

Pressen og andre kan i utgangspunktet fritt fortelle det som skjer i salen. Hvem som kaller deg ved navn, avgjøres ikke av domstolen, men av den som skriver. Pressen følger egne etiske regler, Vær Varsom-plakaten, og kan bli klaget inn for Pressens Faglige Utvalg.

Hvem som får vite hva før saken kommer opp

Etterforskningen er ikke åpen. Alle som jobber for politiet eller påtalemyndigheten, har taushetsplikt om det de får vite om andres personlige forhold, og om opplysninger som må holdes hemmelige av hensyn til etterforskningen (politiregisterloven § 23). Politiet kan altså ikke fortelle naboer, kolleger eller arbeidsgiver at du er mistenkt. Det kan likevel skje at andre får vite det på andre måter, for eksempel hvis politiet kommer til huset ditt, eller hvis vitner blir avhørt.

Når tiltale er tatt ut og saken er sendt til tingretten, kommer reglene i domstolloven inn. Da er saksbehandlingen i hovedsak åpen. En del dokumenter i saken er derimot ikke offentlige på samme måte som selve forhandlingen. Hva pressen kan få innsyn i, avgjøres etter egne regler, og retten kan nekte å gi ut det som er taushetsbelagt.

Når retten kan lukke dørene

Domstolloven § 125 lister opp når retten ved kjennelse kan beslutte at et rettsmøte helt eller delvis holdes for lukkede dører. De viktigste grunnene i straffesaker er:

• hensynet til privatlivets fred eller ærbarhet
• frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning
• at siktede er under 18 år
• at fornærmedes ettermæle (omdømme) krever det
• at siktede eller et vitne ber om det av grunner som retten finner fyllestgjørende
• at et vitne avhøres anonymt

Dette er «kan»-regler. Retten må vurdere hver sak, og å be om lukkede dører gir deg ingen garanti. Ved lukkede dører kan retten dessuten gi de tilstedeværende pålegg om å holde opplysningene hemmelige (§ 128).

Forbud mot å gjengi og mot å fotografere

Lukkede dører er ikke det eneste verktøyet. Retten kan også forby offentlig gjengivelse. Domstolloven § 129 gir et slikt forbud (kalt referatforbud) når retten frykter at gjengivelse kan skade opplysningen eller pådømmelsen av saken, eller når møtet holdes eller kan holdes for lukkede dører. I tillegg kan retten etter § 130 forby at hele eller deler av en rettsavgjørelse gjengis, hvis hensynet til privatlivets fred eller fornærmedes ettermæle krever det. Et slikt forbud gjelder ikke domsslutningen så langt den kan gjengis uten å røpe noens identitet.

Det finnes altså ikke en egen regel som sier at en tiltalt har krav på å være anonym. Det du kan be om, er lukkede dører eller et forbud mot gjengivelse, og retten må finne at vilkårene i loven er oppfylt. Les også om hva du kan gjøre når avisen navngir deg.

Fotografering er regulert for seg. Under forhandlingene i straffesaker er foto, film og opptak for radio og fjernsyn forbudt. Det er også forbudt å fotografere eller filme den siktede på vei til eller fra rettsmøtet og i bygningen, med mindre han samtykker (§ 131 a). Retten kan i særlige tilfeller gjøre unntak under hovedforhandlingen.

Et referatforbud etter § 129 gjelder til retten beslutter at det skal oppheves. Hvis forbudet er begrunnet i frykt for skade på opplysningen eller pådømmelsen av saken, gjelder det aldri lenger enn til dommen er avsagt. Forbudet skal dessuten oppheves når grunnen ikke lenger er til stede. Et forbud etter § 130 mot å gjengi en rettsavgjørelse gjelder også til retten opphever det, og loven sier at enhver kan anke et slikt forbud eller en nektelse av å oppheve det. Det betyr at pressen og andre ikke er uten rettsmidler hvis de mener at forbudet går for langt.

Hva som skjer etter dommen

Åpenhet stopper ikke ved dommen. En avsagt dom kan i utgangspunktet gjengis, med mindre retten har forbudt det. Hvem som senere kan se at du er dømt, styres av andre regler enn reglene om offentlighet i rettssalen, blant annet reglene om politiattest. Hvilke dommer som vises på en attest, og hvor lenge, er forklart i artikkelen om typer politiattest og hva de viser. Dommen kan også ankes, og da fortsetter saken for en ny rett, der de samme reglene om åpne møter gjelder.

Hvem som kan sitte som tilhører

Alle kan som utgangspunkt møte opp og følge et åpent rettsmøte. Domstolloven § 132 lar retten nekte adgang for folk under 18 år og for enhver som møter i en tilstand som strider mot rettens verdighet. I straffesaker kan retten også nekte adgang for den som er fradømt stemmerett, eller som de siste fem årene er idømt frihetsstraff. Rettens leder kan dessuten begrense antall tilhørere hvis rommet blir for fullt. Retten kan også beslutte strømming av lyd og bilde fra et rettsmøte (§ 124 a), men ikke så langt offentligheten er begrenset.

Hva partene selv får se

Offentlighet er noe annet enn innsyn for dem som er part i saken. Mistenkte og forsvareren har rett til å se sakens dokumenter hvis det kan skje uten skade eller fare for etterforskningens formål eller for tredjemann (§ 242). Når tiltale er tatt ut, skal påtalemyndigheten snarest sende forsvareren sakens dokumenter og materiale (§ 264). Fornærmede har tilsvarende innsynsrett etter § 264 a. Les mer om innsyn i egen straffesak.

To eksempler og hva du kan gjøre

Ingrid Solberg (52) er bokholder og tiltalt for underslag av 180 000 kroner fra arbeidsgiveren. Saken settes opp i tingretten, og en lokalavis sender en journalist. Ingrid ber om lukkede dører, men begrunner det bare med at saken er pinlig. Det er neppe nok. Retten må kunne vise til et av grunnlagene i § 125, og ubehag alene er ikke et slikt grunnlag. Møtet blir åpent. Domsslutningen leses opp, og avisen kan gjengi det som sies i salen.

Emil Berg (17) er tiltalt for en slåsskamp. Siden han er under 18 år, har retten en uttrykkelig mulighet til å holde møtet for lukkede dører. Forsvareren ber om det, og retten avgjør ved kjennelse. Dørene lukkes helt eller delvis. Kjennelsen om å lukke og om eventuelt forbud mot gjengivelse er det som beskytter navnet hans, ikke at han er under 18 som sådan.

Snakk med forsvareren din i god tid før hovedforhandlingen. Be om lukkede dører eller forbud mot gjengivelse skriftlig, og forklar hvilket hensyn i loven du bygger på. Beskriv konkret hva som står på spill: helse, arbeid, familie. Har pressen allerede skrevet om deg, kan du vurdere en klage til PFU.

Kort oppsummert

• Rettsmøter og domsslutning i en straffesak er som hovedregel offentlige, og pressen kan gjengi dem.
• Politiet har taushetsplikt om etterforskningen, så naboer og arbeidsgiver får ikke vite om siktelsen derfra.
• Retten kan lukke dørene etter domstolloven § 125 og forby gjengivelse etter §§ 129 og 130, men bare på lovens vilkår.
• Foto og filming under forhandlingene er forbudt, og tiltalte kan ikke fotograferes på vei til retten uten samtykke.
• Partene har egne innsynsrettigheter i sakens dokumenter, uavhengig av reglene om offentlighet i straffesak og navn.