§ 128. Taushetspålegg i lukkede rettsmøter
- I et lukket møte kan retten ved kjennelse pålegge de tilstedeværende taushet.
- Hemmeligholdet kan være midlertidig eller varig.
- Ved forhandlinger om bevisavskjæring må alle tie til retten eventuelt tillater at opplysningene brukes.
- Paragrafen binder de som er i salen, mens §§ 129 og 130 handler om offentlig gjengivelse.
§ 128
Denne paragrafen kommer inn når et rettsmøte allerede er lukket. Mener retten at opplysninger i saken bør skjules for offentligheten av tungtveiende grunner, kan den pålegge alle som er til stede å tie om dem. Pålegget gis ved kjennelse (avgjørelse med begrunnelse). Retten kan bestemme at hemmeligholdet gjelder midlertidig eller for alltid, og pålegget kan dekke alle opplysningene eller bare deler av dem.
Andre punktum gjelder muntlige forhandlinger om bevisavskjæring. Det er spørsmålet om visse opplysninger skal få lov til å bli brukt som bevis. Her trenger ikke retten å gi noe eget pålegg. De som er til stede, har taushetsplikt om det som sies, helt til retten eventuelt avsier en kjennelse som tillater at opplysningene brukes som bevis. Paragrafen viser her til en bestemmelse i straffeprosessloven.
Eksempel: et vitne forklarer i et lukket møte om noe svært følsomt. Retten kan da pålegge alle i salen å holde det for seg selv, enten for en periode eller varig.
Paragrafen bygger på at møtet er lukket, noe som kan skje etter § 125 eller § 126. Etter § 127 kan retten slippe inn andre enn dem som har med saken å gjøre, og fornærmede har i straffesaker som hovedregel adgang. Slike personer kan altså også være omfattet av et taushetspålegg. Det er en viktig forskjell fra §§ 129 og 130: De rammer offentlig gjengivelse av forhandlinger og avgjørelser, mens § 128 binder personene som sitter i salen.