Avisa navnga meg i en straffesak – veien til å få navnet fjernet

Hva Vær varsom-plakaten faktisk krever før noen navngis

Vær varsom-plakaten punkt 4.7 pålegger redaksjoner varsomhet med navn, bilde og andre identifikasjonstegn på personer som omtales i klanderverdige eller straffbare forhold. Vurderingen skal begrunnes i et berettiget informasjonsbehov, og plakaten krever særlig varsomhet tidlig i etterforskningen av en sak, samt overfor unge lovbrytere. Dette er en presseetisk norm avisene har forpliktet seg til å følge, ikke en lovbestemmelse som automatisk gjør identifisering ulovlig dersom den ikke overholdes. Ingunn ble navngitt av lokalavisa allerede idet tiltalen ble tatt ut, lenge før noen dom forelå, i en sak som verken var landsdekkende kjent eller involverte spesielt alvorlige forhold. Om avisa faktisk hadde et tilstrekkelig saklig behov for å navngi henne akkurat på dette tidspunktet, er nettopp det spørsmålet Vær varsom-plakaten er ment å styre, og det er dette spørsmålet en eventuell klage må rette seg mot.

Veien til PFU, og hva en fellelse egentlig betyr

Pressens Faglige Utvalg behandler klager på brudd på god presseskikk, og kan felle et medium dersom identifiseringen ikke fremstår tilstrekkelig begrunnet i et saklig informasjonsbehov. En fellelse er en presseetisk reaksjon, ikke en rettslig sanksjon, mediet pålegges ingen bot eller erstatning, men må publisere fellelsen slik at leserne ser at avisa har brutt god presseskikk i saken. For Ingunn kan en fellelse likevel ha reell verdi, den gir henne en offisiell bekreftelse på at identifiseringen var uberettiget, noe som kan veie tungt dersom hun også vurderer andre skritt videre. Klagen sendes skriftlig til PFU med en beskrivelse av hva som er publisert og hvorfor identifiseringen oppleves urettmessig, og prosessen er gratis og krever ikke advokat for å komme i gang.

Retten til å bli glemt: hva den dekker, og hva den ikke dekker

Begrepet retten til å bli glemt brukes ofte upresist. I norsk og europeisk rett gjelder den primært søkemotorer, gjennom regler om av-indeksering etter personvernregelverket, slik at eldre, mindre relevante treff kan fjernes fra søkeresultater uten at selve den underliggende artikkelen forsvinner. Det finnes i dag ikke noe tilsvarende rettslig grunnlag for å pålegge et medium å slette en korrekt publisert nyhetsartikkel fra egne nettsider, nettopp av hensyn til pressefriheten og allmennhetens interesse i å kunne finne igjen tidligere publisert materiale. Ingunn kan altså i beste fall få et søketreff hos en søkemotor fjernet over tid, men artikkelen på avisas egne sider vil normalt fortsatt ligge der, uavhengig av utfallet i straffesaken hennes.

Hvorfor tidspunktet i straffesaken har betydning for vurderingen

Tidspunktet i straffesaken spiller en stor rolle for hvor mye varsomhet som kreves. Å navngi noen allerede ved tiltalen, lenge før skyldspørsmålet er avgjort, er noe annet enn å navngi den samme personen etter en rettskraftig dom, nettopp fordi uskyldspresumsjonen veier tyngre jo tidligere i prosessen omtalen skjer. Ingunn befant seg i den mest sårbare fasen, tiltale er tatt ut, men ingenting er bevist for en domstol, og det er nøyaktig denne fasen Vær varsom-plakaten ber redaksjoner vise særlig varsomhet i. Ender straffesaken med frifinnelse, endrer ikke det automatisk noe ved den opprinnelige publiseringen, men det gir Ingunn et sterkere grunnlag for å be avisa oppdatere eller supplere saken med utfallet i etterkant. Mange redaksjoner er langt mer villige til å legge til en oppdatering om frifinnelse enn til å slette noe som helst av det som opprinnelig ble skrevet, og det er ofte et mer realistisk mål for Ingunn enn full sletting av artikkelen om straffesaken. Har saken i tillegg fått lite offentlig oppmerksomhet utover selve lokalavisas dekning, kan det være verdt å nevne dette overfor redaksjonen som et argument for at et saklig informasjonsbehov uansett var begrenset fra starten av. Ingunn bør formulere en slik henvendelse rolig og faktabasert, uten å true med rettslige skritt hun ikke har til hensikt å følge opp, siden en saklig tone erfaringsmessig gir bedre dialog med en redaksjon enn en henvendelse som fremstår som et ultimatum.

Hva Ingunn realistisk kan oppnå videre i straffesaken

Realistisk sett bør Ingunn vurdere to spor parallelt. Det ene er en henvendelse direkte til avisa, der hun ber om at artikkelen oppdateres når straffesaken er avgjort, noe seriøse redaksjoner ofte er villige til å gjøre selv uten en formell klage. Det andre er en klage til PFU dersom hun mener selve identifiseringen tidlig i saken gikk lenger enn det som var nødvendig. Handler saken i tillegg om påstander avisa har fremsatt om deg utover det tiltalen faktisk gjelder, er det andre regler enn identifiseringsvernet som gjelder, nærmere forklart i ærekrenkelse er ikke lenger straffbart. Blir Ingunn i tillegg kontaktet direkte av en journalist for et oppfølgingsoppslag, gjelder egne regler for hva hun har plikt til å svare på, se journalisten ringer om saken min for hvordan det henger sammen. Ligger det allerede spredning av innholdet i andre kanaler enn selve avisartikkelen, for eksempel i sosiale medier, gjelder egne fremgangsmåter for å få det fjernet, se veien til å få et ærekrenkende innlegg fjernet.

Kort oppsummert

• Avisa kan navngi deg i en straffesak når det finnes et saklig informasjonsbehov, men skal vise særlig varsomhet tidlig i saken.
• PFU kan felle brudd på god presseskikk, men det er en presseetisk reaksjon, ikke en rettslig sanksjon.
• Det finnes i dag ingen generell rett til å slette en korrekt publisert artikkel om straffesaken din.
• Retten til å bli glemt gjelder primært av-indeksering hos søkemotorer, ikke selve nyhetsartikkelen.