Hva kan nærstående ikke gjøre uten verge eller fremtidsfullmakt?

Rammen som loven setter

Vergemålsloven gir nærstående en hverdagsfullmakt. Den står i vergemålsloven § 94 og er tett avgrenset. Den nærstående kan foreta økonomiske disposisjoner som gjelder familiemedlemmets bolig og daglige underhold, sørge for betaling av offentlige skatter og avgifter og betale forpliktelser etter gyldige låneavtaler. Dessuten kan den nærstående si opp faste betalingsoppdrag.

Alt som ligger utenfor denne listen, er ikke dekket. Det er ikke slik at du kan gjøre «det som er best for mor» i vid forstand. Loven gir deg en liste, og det du gjør, må kunne plasseres på den.

Tenk på det som forskjellen mellom å holde hjulene i gang og å endre kursen. Å betale strømregningen holder hjulene i gang. Å selge huset endrer kursen.

Gaver og arveforskudd: det nærstående ikke kan gjøre uten verge

Paragrafen gir ingen rett til å gi bort penger eller eiendeler på familiemedlemmets vegne. Det gjelder også små gaver og penger til barn og barnebarn. Til sammenligning kan en fullmektig etter en fremtidsfullmakt gi sedvanlige gaver, og andre gaver bare hvis det er sagt uttrykkelig i fullmakten, jf. vergemålsloven § 87. Det er en forskjell som sier noe om hvor snever nærståenderetten er.

Vil du hjelpe sønnen din med egenkapital til første bolig, kan du ikke gjøre det med penger fra mors konto, selv om han er hennes barnebarn. Et slikt beløp må enten mor selv gi mens hun forstår hva hun gjør, eller det må ligge innenfor en verge eller en fremtidsfullmakt som åpner for det. Pengene hører til mor, og de som kan arve henne, har interesse i at de ikke forsvinner.

Salg av bolig, personlige valg og andre store disposisjoner

Rettigheten gjelder disposisjoner «som gjelder bolig og daglig underhold». Å betale husleie, reparere en vannlekkasje eller bytte kjelen er slike disposisjoner. Å selge boligen er derimot en stor og varig beslutning som går langt ut over det daglige.

Paragrafen nevner ikke salg. Siden regelen skal leses snevert, bør du ikke planlegge et boligsalg med nærståenderetten som eneste grunnlag. Er boligen en del av problemet, for eksempel fordi mor må flytte til sykehjem, er veien vergemål eller en fremtidsfullmakt. For en verge gjelder det at salg av fast eiendom krever samtykke fra statsforvalteren, jf. § 39 i vergemålsloven.

Det samme gjelder aksjer, fond og andre verdier. Paragrafen gir ikke rett til å omplassere eller selge dem, og den nevner heller ikke nye lån. Ta heller ikke ut store engangsbeløp fra konto uten at det er knyttet til bolig og daglig underhold.

Nærståenderetten handler om økonomi. Den omfatter ikke avgjørelser om behandling, flytting til institusjon eller hvem som skal få besøke henne. Loven gir deg ikke rett til å treffe slike valg på hennes vegne.

En fremtidsfullmakt og et vergemål kan derimot omfatte personlige forhold, og et vergemål kan bygges slik at det dekker både økonomi og personlige forhold, jf. vergemålsloven § 21.

Testament og andre ting ingen kan gjøre for en annen

Vergemålet kan ikke omfatte kompetansen til å opprette eller tilbakekalle testament, og det samme gjelder fremtidsfullmakten. Det står i § 21 og § 80 i vergemålsloven, sammen med valg, ekteskap, farskap og organdonasjon. Ingen kan altså skrive testament på vegne av en annen, uansett om du er nærstående, verge eller fullmektig.

Har mor selv skrevet testament mens hun forsto hva hun gjorde, står det ved lag selv om hun senere mister evnen. Har hun ikke gjort det, gjelder arvelovens vanlige regler om arv etter loven når hun dør.

Et eksempel som viser grensen

Eline er 47 år, og moren Marte er 81 og har fremskreden demens. Eline står først i rekkefølgen fordi Marte er enke og Eline er eneste barn. Hun får en legeerklæring og tar over regningene.

Det Eline gjør, er helt innenfor reglene. Hun betaler 9 400 kroner i husleie til borettslaget, 1 700 kroner i strøm og 3 800 kroner i skatt som er krevd inn. Hun lar også et lån på 650 000 kroner stå og betaler avdrag på 3 100 kroner i måneden.

Så kommer to ønsker. Eline vil selge mors leilighet for 3 600 000 kroner, fordi Marte nå bor på sykehjem. Hun vil også gi sønnen Kasper 150 000 kroner til egenkapital, slik Marte tidligere hadde snakket om. Ingen av delene er dekket av § 94. Eline kan be statsforvalteren om vergemål for moren, og hun er blant dem som har rett til å begjære det etter § 56. En verge må ha statsforvalterens samtykke til å selge leiligheten. Gaven til Kasper er heller ikke fritt valg for en verge. Vergen kan bare gi gaver som følger skikk og bruk, og et arveforskudd til et barn eller barnebarn krever statsforvalterens samtykke og et særlig behov eller holdepunkter for at Marte selv ønsket det, jf. vergemålsloven § 41. Har Marte før sykdommen laget en fremtidsfullmakt, er det den som styrer.

Kort oppsummert

• Nærstående kan bare gjøre det vergemålsloven § 94 nevner: bolig, daglig underhold, skatter og avgifter, gyldige lån og oppsigelse av faste betalingsoppdrag.
• Det nærstående ikke kan gjøre uten verge eller fremtidsfullmakt, omfatter gaver, salg av bolig, andre store disposisjoner og personlige avgjørelser.
• Ingen kan opprette eller tilbakekalle testament for en annen.
• Trengs mer enn paragrafen gir, er veien vergemål eller en fremtidsfullmakt som dekker det.