Foreldre med demens vil gi bort hytta – er gaven gyldig?

Torgunns familie oppdaget planen ved en tilfeldighet

Torgunn er 81 år og fikk en demensdiagnose for to år siden. Hun bor fortsatt hjemme med noe hjelp, og de fleste dagene kjenner familien igjen moren de alltid har hatt. Det var under en helt vanlig middagssamtale at hun nevnte, som om det var avgjort for lengst, at hytta på Sørlandet skulle bli barnebarnets når hun «fikk ordnet papirene». Ingen av de tre andre barnebarna, og ingen av Torgunns egne fire barn, hadde hørt noe om dette tidligere. Familien reagerte ikke fordi de mistenkte onde hensikter fra noen, men fordi de var usikre på om moren fortsatt hadde forutsetning for å ta en beslutning av denne størrelsen alene, og fordi en så stor, ensidig gave til ett barnebarn ville skapt en åpenbar skjevhet mellom søskenbarna. Foreldre kan i utgangspunktet gi bort det meste av det de eier mens de lever, men det forutsetter nettopp at giveren fortsatt har den forståelsen loven krever, og det var akkurat dette punktet familien ønsket avklart før noe ble underskrevet.

Gave demens gyldig: loven krever ikke det samme som ved testament

Arveloven § 41 stiller krav til testasjonsevne: den som oppretter testament, må forstå betydningen av det han eller hun gjør. Loven har ingen tilsvarende, uttrykkelig bestemmelse for gaver gitt mens giveren lever, men det underliggende hensynet er det samme, hentet fra alminnelige regler om gyldigheten av rettslige disposisjoner: den som gir bort noe av verdi, må forstå hva handlingen faktisk innebærer der og da. Er forståelsen borte på grunn av demens, kan gaven i prinsippet kjennes ugyldig i ettertid, uavhengig av om den kalles gave, salg eller noe helt tredje. Det avgjørende er alltid situasjonen på tidspunktet handlingen skjedde, ikke diagnosen som sådan.

Legeerklæring er den enkleste måten å sikre en gave på

En demensdiagnose betyr ikke automatisk at all forståelse er borte. Sykdommen utvikler seg gradvis, og mange lever i årevis med en mild eller moderat form der de fortsatt forstår konsekvensene av egne økonomiske valg, i alle fall i gode perioder. Skal en gave som Torgunns stå seg mot senere innsigelser, er den enkleste og tryggeste løsningen en legeerklæring innhentet samtidig med gaven, der legen konkret vurderer om Torgunn på nettopp det tidspunktet forsto hva hun ga bort og hvilke konsekvenser det fikk for de andre barnebarna. En slik erklæring koster normalt noen få tusen kroner hos fastlegen, og er billig forsikring sammenlignet med en konflikt som kan vare i årevis etter at Torgunn er borte.

Vergens eller fullmektigens rolle når gaven skal gis

Har familien allerede fått oppnevnt en verge for Torgunn, eller trer en fremtidsfullmakt i kraft, endrer bildet seg. En verge eller fullmektig kan normalt ikke gi bort den han representerer sine eiendeler fritt, nettopp fordi oppdraget er å ivareta interessene til personen som ikke lenger kan gjøre det selv, ikke å fordele arven på forskudd etter eget skjønn. Større gaver fra noen under vergemål krever som regel Statsforvalterens godkjenning, på samme måte som ved salg av bolig. Er Torgunn fortsatt uten formelt vergemål og har gode perioder der hun klart forstår hva hun gjør, kan hun i prinsippet fortsatt gi gaver selv, men jo lenger sykdommen har kommet, desto mer tvilsomt blir det, og desto mer taler for at familien bør vurdere om vergemål er på tide uansett.

Hvem kan angripe gaven, og hvordan mottakeren beskytter seg

Etter Torgunns død kan hennes øvrige arvinger i prinsippet angripe gaven, enten ved å hevde at hun manglet forståelse da den ble gitt, eller ved å vise til at en så stor gave kort tid før et dødsfall kan rammes av reglene arvingene har til rådighet uavhengig av giverens helsetilstand. Slike saker er sjelden enkle å vinne for noen av partene, fordi de i praksis handler om å rekonstruere en tilstand flere år tilbake i tid ut fra legejournaler og vitneutsagn. Barnebarnet som mottar hytta, bør derfor sørge for et skriftlig gavebrev satt opp samtidig med legeerklæringen, og gjerne foreslå overfor Torgunn at hun samtidig oppretter et testament som forklarer og balanserer gaven mot det de andre barnebarna får. Åpenhet med resten av familien mens Torgunn fortsatt kan delta i samtalen, er den beste beskyttelsen som finnes, langt bedre enn å håpe at ingen stiller spørsmål senere. Torgunns barn endte opp med å be fastlegen om en vurdering før noe ble formalisert, ikke for å hindre gaven, men for å sikre at den kunne stå seg uansett hva som skulle skje videre med sykdommen.

Kort oppsummert

• Gave demens gyldig er ikke et automatisk nei-svar: kravet ligner testasjonsevnekravet i arveloven § 41, selv om loven ikke har en tilsvarende, uttrykkelig regel for gaver.
• En demensdiagnose fjerner ikke automatisk all forståelse, og gyldigheten avgjøres av situasjonen på tidspunktet gaven ble gitt.
• En legeerklæring innhentet samtidig med gaven er den enkleste måten å dokumentere forståelse på.
• En verge eller fullmektig kan normalt ikke gi bort eiendeler fritt, og større gaver krever ofte Statsforvalterens godkjenning.
• Etter dødsfallet kan andre arvinger angripe gaven, så et skriftlig gavebrev og åpenhet med familien beskytter mottakeren best.