Blir nærmeste familie automatisk oppnevnt som verge?
Nei, nærmeste familie blir ikke automatisk oppnevnt som verge. Statsforvalteren vurderer om den aktuelle personen er egnet og samtykker, og legger vekt på hva den vergetrengende ønsker. Ektefelle eller samboer kan oppnevnes hvis det er ubetenkelig. Har personen særkullsbarn, skal de om mulig høres. Ved konflikt eller interessemotsetninger kan det være aktuelt å velge en annen, for eksempel en fast verge.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven har ingen rekkefølge for pårørende
Mange tror at ektefelle, barn eller søsken har fortrinnsrett som verge, på samme måte som i arveoppgjør. Det stemmer ikke. Vergemålsloven har ingen liste over hvem som skal prioriteres. Etter vergemålsloven § 28 kreves det bare at den som oppnevnes er egnet for vervet og samtykker i det, og at vedkommende ikke selv er under vergemål. Oppnevningen gjøres av statsforvalteren.
Familien er likevel ofte den mest naturlige løsningen, fordi pårørende kjenner personen. Men det er en konkret vurdering i hvert tilfelle, og den som er nærmest i slekt, er ikke alltid den mest egnede.
Ektefelle, samboer og særkullsbarn
For ektefelle og samboer har loven en egen regel. De kan oppnevnes hvis det må antas å være ubetenkelig. Har den som trenger verge, særkullsbarn (barn utenfor det nåværende forholdet), skal barna om mulig høres. Er noen av dem imot at ektefellen eller samboeren oppnevnes, bør ektefellen eller samboeren ikke oppnevnes.
Det gjelder også omvendt. Er det aktuelt å oppnevne et særkullsbarn som verge, skal det tas hensyn til hva ektefellen eller samboeren mener. Poenget er at sammensatte familier ofte har motstridende interesser, særlig når det kommer til økonomi og arv, og statsforvalteren skal ikke overse dem.
Politiattest kreves som hovedregel av den som skal være verge. Kravet gjelder ikke for nærstående, som ektefelle, samboer, barn, barnebarn og foreldre, eller for søsken. Haster oppnevningen, kan den skje før attesten er innhentet.
Når familien har en interessekonflikt
En verge kan ikke handle for personen i saker der vergen selv eller noen vergen står nær har en interesse som strider mot hennes. Dette følger av vergemålsloven § 34. Ektefelle, samboer, slektninger i rett opp- og nedstigende linje og søsken regnes alltid som nærstående. Er vergen inhabil i en sak, skal det oppnevnes en midlertidig verge, ofte kalt setteverge.
Et typisk eksempel er at et barn som er verge for moren, vil kjøpe morens bolig. Eller at vergen er den som arver mest, og har en interesse i hvordan formuen brukes. Slike forhold kan gjøre at en annen enn et familiemedlem blir mer aktuell, i hvert fall for enkeltsaker.
Den som får spørsmål om å bli verge, bør vite at vervet er reelt arbeid. Vergen skal ivareta personens interesser, høre henne før større disposisjoner, og be statsforvalteren om samtykke i viktige saker. Den som oppnevnes, må si ja til det, og kan med rimelig varsel kreve å bli løst fra vervet. Statsforvalteren oppnevner da en ny verge. Det er derfor greit å takke nei i starten hvis man ikke kan ta jobben.
Faste verger som alternativ
Statsforvalteren kan engasjere faste verger, og den som engasjeres må legge frem politiattest, jf. vergemålsloven § 26. I familier der det er strid om økonomi, oppgjør og pleie kan en fast verge være en nøytral løsning. Loven sier ikke at konflikt gir fast verge, men statsforvalteren kan ta slike forhold med i vurderingen av hvem som er egnet.
Godtgjøring har også betydning. Etter vergemålsloven § 30 har vergen krav på godtgjøring for arbeidet og dekning av nødvendige utgifter. Er vergen forelder, barn, ektefelle eller samboer til personen, kan det bare gis godtgjøring hvis særlige grunner taler for det. Fast verge får normalt godtgjøring, mens familien ofte gjør jobben uten.
Har noen i familien innvendinger mot at en bestemt person blir verge, bør de si fra i begjæringen eller så tidlig som mulig i saken. Ektefelle eller samboer og barn over 18 år skal underrettes om begjæringen og om avgjørelsen etter vergemålsloven § 60, og kan komme med uttalelser. Statsforvalteren avgjør saken ut fra det som er opplyst.
Cecilie og barna
Cecilie er 74 år, enke og har fått hjerneslag. Hun har to voksne barn, Frida og Ivar. Ivar bor i nærheten, har drevet hjelpen i hverdagen og vil gjerne bli verge. Frida bor i Tromsø og mener Ivar har brukt for mye av morens penger på seg selv det siste året.
Frida begjærer vergemål og sier hun er imot at Ivar blir verge. Statsforvalteren innhenter legeerklæring og snakker med Cecilie, som sier hun vil ha Ivar. Statsforvalteren vurderer likevel om Ivar er egnet, siden søsken står steilt mot hverandre og det er spørsmål om hans bruk av pengene. Resultatet kan bli at Ivar oppnevnes med klare rammer, at begge søsken får innsyn, eller at en fast verge tar økonomien. Uansett er det ikke noe som sier at den ene har rett til vervet. Frida og Ivar blir begge underrettet om vedtaket og kan uttale seg underveis. Cecilie selv beholder rett til å bestemme over de tingene mandatet ikke dekker, og vergen skal høre henne før større avgjørelser.
Kort oppsummert
- Familie blir ikke automatisk oppnevnt som verge. Statsforvalteren vurderer egnethet, samtykke og personens ønsker.
- Ektefelle og samboer kan oppnevnes hvis det er ubetenkelig, og særkullsbarn skal om mulig høres.
- Har vergen en interesse som strider mot personens, må en setteverge tre inn i saken.
- Statsforvalteren kan engasjere faste verger. Nær familie får godtgjøring bare hvis det er særlige grunner.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.