Næringsbil i enkeltpersonforetak: når bilen regnes som næringsbil
Skatteetaten regner bilen som næringsbil i et enkeltpersonforetak når du bruker den mye i næringen, og grensen går ved 6 000 kilometer yrkeskjøring i året. Kjører du mindre, er bilen en privatbil, og du får fradrag etter kilometersats. Kjører du 6 000 kilometer eller mer, føres bilkostnadene i regnskapet, og du må tilbakeføre den delen som gjelder privat bruk. Det finnes ingen regel om at bilen må brukes mer enn halvparten i næringen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To måter å få fradrag for bilen
Skatteloven § 6-1 gir fradrag for kostnader du har for å tjene inntekt i virksomheten. Bilkostnader er likevel en blanding av privat og næring, og skatteloven har egne regler for det. Skatteetaten skiller mellom to løsninger, og skillet går ved hvor mye du kjører i næringen.
Kjører du under 6 000 kilometer i næringen i året, regnes bilen som en privatbil. Du får da fradrag for hver kilometer du har kjørt i næringen, etter en sats som Skatteetaten oppgir for inntektsåret. Bompenger og parkering i forbindelse med yrkeskjøringen kommer i tillegg, så lenge du kan dokumentere dem.
Kjører du 6 000 kilometer eller mer, kan bilen være en næringsbil. Da tar du alle kostnadene med i regnskapet: drivstoff, forsikring, årsavgift, service og avskrivning. Til gjengjeld må du trekke fra den delen som faller på privat bruk.
Det er altså ikke slik at bilen blir næringsbil først når næringsbruken er over 50 prosent. Du kan ha en næringsbil selv om du kjører mer privat enn i jobb, så lenge yrkeskjøringen er over grensen. Kilometerlisten må kunne vise det.
Slik regnes privat bruk av næringsbilen
Skatteloven § 6-12 sier at fradraget for bilhold reduseres med det beløpet som faller på privatkjøring. Reduksjonen fastsettes etter § 5-13, som opprinnelig gjelder privat bruk av arbeidsgivers bil. Standardregelen er:
- 30 prosent av bilens listepris som ny, opp til et beløp som departementet fastsetter i forskrift
- 20 prosent av den delen av listeprisen som ligger over dette beløpet
- Er bilen eldre enn tre år per 1. januar i inntektsåret, regnes bare 75 prosent av listeprisen
Listeprisen er prisen bilen hadde som ny, ikke det du betalte for den. Har du kjøpt bilen brukt, bruker du likevel den opprinnelige listeprisen.
Reglene har også en øvre grense. Reduksjonen kan ikke bli høyere enn 75 prosent av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet (§ 6-12 annet ledd). Disse kostnadene er driftskostnadene pluss en beregnet verdiforringelse på 17 prosent årlig saldoavskrivning av listeprisen. Departementet kan gi forskrift om beregningen, og § 5-13 tredje ledd åpner for særregler for biler med svært mye yrkeskjøring.
Selma er fotograf og kjører 9 000 kilometer i jobb
Selma har et enkeltpersonforetak og driver med bryllups- og portrettfoto. Hun eier en to år gammel personbil med listepris 300 000 kroner. I fjor kjørte hun 9 000 kilometer til oppdrag, og resten av kjøringen var privat.
Hun er over 6 000 kilometer, så bilen er en næringsbil. Kostnadene i regnskapet var 60 000 kroner i drivstoff, forsikring og avgifter. Standardregelen gir et tilbakeføringsbeløp på 30 prosent av 300 000, altså 90 000 kroner.
Da må hun sjekke taket. Beregnet verdiforringelse er 17 prosent av 300 000, som er 51 000 kroner. Samlede beregnede kostnader blir 60 000 pluss 51 000, altså 111 000 kroner. Taket er 75 prosent av dette, 83 250 kroner. Siden 90 000 er mer enn taket, tilbakefører Selma 83 250 kroner. Resten av bilkostnadene gir fradrag i næringsinntekten.
Tallene er forenklede. Grensebeløpet for 30-prosentsatsen endres fra år til år, og en dyrere bil vil gi et annet utslag.
Avskrivning og dokumentasjon
En næringsbil som foretaket eier, føres i saldogruppe d sammen med personbiler, maskiner og inventar. Avskrivningssatsen er inntil 20 prosent per år etter skatteloven § 14-43. For varebiler og lastebiler er satsen inntil 24 prosent. De 17 prosentene i § 6-12 brukes bare til å sette taket for tilbakeføringen. Det er saldoavskrivningen i regnskapet som gir selve fradraget.
Skatteetaten legger vekt på at yrkeskjøringen kan dokumenteres. Det finnes ikke noe lovkrav om kjørebok, men en kjørebok med dato, rute, formål og kilometer er det beviset som veier tyngst hvis grensen på 6 000 kilometer blir vurdert.
Du må også kunne vise hvilken bil det gjelder, når den ble registrert første gang og hva listeprisen var, slik at tilbakeføringen kan etterprøves. Reglene om hva som må oppbevares, står i bokføringsloven.
Kjøp, leasing og skifte av bil
Eier foretaket bilen, kjøper du den vanligvis til foretakets regning, og kostpris føres på saldo. Leaser du bilen, er leiebeløpet en driftskostnad, og beløpet inngår i de samlede kostnadene når taket i § 6-12 beregnes. Skifter du bil midt i året, deles beregningen etter hvor lenge hver bil har vært i bruk.
Selger du en bil som har stått på saldo, behandles salget etter reglene for realisasjon av driftsmidler i skatteloven § 14-44. Vederlaget trekkes fra saldoen, og en eventuell restsaldo følger de vanlige reglene for saldogruppen.
Kort oppsummert
- Grensen for næringsbil i enkeltpersonforetak går ved 6 000 kilometer yrkeskjøring, ikke ved at næringsbruken er over halvparten.
- Under grensen er bilen en privatbil, og du får fradrag etter kilometersats.
- Over grensen fører du bilkostnadene i regnskapet og tilbakefører privat bruk etter skatteloven § 6-12.
- Tilbakeføringen er 30 prosent av listeprisen opp til et fastsatt beløp og 20 prosent over, og den kan ikke overstige 75 prosent av samlede kostnader.
- Dokumenter yrkeskjøringen, helst i en kjørebok.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.