Naboens drensrør ender på min tomt – må jeg godta det?

Hva du kan kreve når et drensrør ender på tomten din

Et drensrør har en enkel jobb: å føre bort vann fra rundt en grunnmur. Hvor vannet tar veien etterpå, er det noen andre som får kjenne på. Når røret munner ut på din tomt, er du den andre.

Naboloven § 2 sier at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for naboeiendommen. Etter naboloven § 10 har naboen krav på at tilstander som strider mot § 2 blir rettet. Det er deg som er naboen i dette tilfellet. Du kan altså kreve at utløpet flyttes eller fjernes, forutsatt at det er til skade eller ulempe i lovens forstand.

Det som teller, er om ulempen er urimelig. Loven ber om at det legges vekt på hva som er teknisk og økonomisk mulig å gjøre for å unngå den, og på om ulempen er vanlig og ventet på stedet. Et utløp som holder tomten din vassjuk, eroderer hagen eller fører vannet mot kjellermuren din, er klart nok. Et utløp som slipper ut en liten mengde i en bakke der vannet alltid har rent, er et grensetilfelle.

I tillegg kommer det grunnleggende: å legge rør på en annen sin eiendom er et inngrep som krever samtykke eller et annet rettsgrunnlag. Naboloven er ikke eneste kilde til at du kan si nei, men den gir deg et konkret krav å vise til.

Når du likevel må godta røret

Naboloven § 1 sier at reglene gjelder så langt ikke noe annet følger av avtale eller særlige rettsforhold. Det er tre mulige grunner til at du må tåle røret.

Avtale: tidligere eier av din tomt kan ha gitt tillatelse. Spør naboen om han har noe skriftlig, og sjekk grunnboken på tomten din for tinglyste rettigheter. En tinglyst servitutt (en byrde som hviler på eiendommen) binder deg som ny eier.

Hevd: etter hevdsloven kan en bruksrett vinnes ved å bruke en annen sin eiendom som om man hadde retten. Når bruken viser seg gjennom en fast innretning som et rør, er hevdstiden 20 år. Rettighetshaveren må ha vært i aktsom god tro. Visste naboen at han ikke hadde lov, eller burde han forstått det, vinner han ingen rett. En hevdet rett kan ha rettsvern uten tinglysing.

Offentlig rett: er røret en del av et kommunalt anlegg eller har det en annen offentlig hjemmel, gjelder andre regler enn mellom to private naboer.

Merk at hevd ikke omfatter mer enn det som har vært brukt. Hvis røret i 25 år har sluppet ut en dråpevis mengde, og naboen deretter kobler på tre nye tak, er det den økte belastningen som kan være et nytt og ulovlig inngrep.

Slik går du frem

Start med å finne ut hva som faktisk skjer. Ta bilder av utløpet etter regn, og skriv ned datoer. Finn ut hvor røret kommer fra og hvor lenge det har ligget der. Naboen kan ha tegninger, og tidligere eiere kan huske når grunnmuren ble drenert.

Se deretter i grunnboken etter servitutter. Står det ingenting, er det ingen tinglyst rett, men en hevdet rett kan likevel finnes.

Ta det opp med naboen i en rolig samtale, og følg opp skriftlig. Beskriv hva du ser, be om at røret flyttes til naboens egen grunn innen en rimelig frist, og referer til naboloven § 10. Loven setter ingen bestemt frist for slike krav, så fristen må du selv vurdere ut fra hva som er praktisk mulig.

Kommer dere ikke videre, kan saken tas til forliksrådet eller meklingen i nabosaker. Les mer i mekling i nabosaker.

Hvem betaler, og når slipper naboen å flytte røret

Utgangspunktet er at den som har skapt en ulovlig tilstand, må rette den. Naboen bærer altså kostnaden ved å legge om. Har du lidt økonomisk tap, for eksempel skadet plen, ødelagt grunnmur eller utgifter til graving, kan du etter § 9 kreve erstatning, og naboen svarer selv om han ikke var uaktsom. Kravet kan settes ned eller falle bort hvis du etter god naboskikk burde sagt fra tidligere. Har du visst om røret i flere år uten å si noe, svekker det kravet ditt.

Det er ett unntak fra rettingsplikten. Hvis retting ville gi så store utlegg eller tap at det står klart i misforhold til nytten, og det er lite å legge naboen til last, kan retten la røret bli liggende. Da må du få vederlag som minst dekker skaden eller ulempen. Unntaket er snevert.

Kort oppsummert

• Du trenger som hovedregel ikke godta naboens drensrør på din tomt uten avtale eller en vunnet rett.
• Etter naboloven § 10 kan du kreve at et utløp som er til urimelig skade eller ulempe, rettes.
• Avtale, tinglyst servitutt eller hevd etter 20 år i god tro kan gjøre røret lovlig.
• Naboen betaler som hovedregel for omleggingen, og § 9 gir deg erstatning for økonomisk tap.
• Dokumenter utløpet, undersøk grunnboken, og krev retting skriftlig.