Kan naboen få vite at jeg er siktet?

Politiets taushetsplikt

Politiregisterloven § 23 pålegger alle som arbeider for politiet eller påtalemyndigheten å hindre at andre får kjennskap til det de får vite om noens personlige forhold. Taushetsplikten gjelder også opplysninger som må holdes hemmelige av hensyn til etterforskningen i den enkelte sak. Den varer etter at tjenesten er avsluttet.

Det betyr at en politibetjent ikke kan ringe naboen og si at du er siktet for noe. Han kan heller ikke svare på spørsmål fra en nysgjerrig nabo som ringer til politiet.

Taushetsplikten har unntak. Opplysninger kan gis videre hvis den de gjelder samtykker (§ 24). De kan også gis til sakens parter og til fornærmede (§ 25). Politiet kan dessuten gi ut opplysninger når det er nødvendig for å avverge et lovbrudd (§ 27). Det siste er unntak for helt spesielle situasjoner, ikke en vanlig måte å spre informasjon om en sak på.

Hvordan naboen likevel kan få vite det

Taushetsplikten gjelder politiet, ikke naboen, vitner eller deg selv. Slik kan det gå:

• Politiet kommer til huset, eller du blir hentet til avhør, og naboen ser det.
• Politiet avhører vitner, og noen av dem kjenner naboen din.
• Du snakker selv om saken, eller familien din gjør det.
• En husransaking, et beslag eller at du ikke kommer på jobb en dag, gir naboen noe å undre seg over.

Politiet plikter ikke å skjule at det foregår noe, bare å holde tilbake det som angår dine personlige forhold og etterforskningen. Å bli siktet er ikke noe som blir kunngjort. Les mer om forskjellen på mistenkt og siktet.

Vitner og andre som har hørt noe

Politiet har taushetsplikt, men vitner har ikke automatisk det. En kollega som er avhørt som vitne, kan i utgangspunktet fortelle videre at hun har vært hos politiet. Hvis et rettsmøte holdes for lukkede dører, kan retten pålegge de tilstedeværende å holde opplysningene hemmelige (§ 128). Uten et slikt pålegg er det ingenting som hindrer vitner i å snakke fritt. Derfor kommer opplysningen ofte ut fra menneskene rundt saken, ikke fra politiet.

Det samme gjelder i familien din. Ber du noen om å holde igjen, er det en bønn og ikke en plikt. Siktelsen i seg selv er heller ikke en offentlig opplysning som alle kan slå opp. Først når saken blir behandlet i retten, blir innholdet tilgjengelig for dem som møter.

Når saken kommer for retten

Hvis politiet og påtalemyndigheten tar ut tiltale, kommer saken til tingretten. Rettsmøtene er som hovedregel offentlige (domstolloven § 124). Det betyr at hvem som helst, også naboen, kan sette seg på tilhørerbenken og høre hva du er tiltalt for. Domsslutningen leses alltid opp offentlig.

Retten kan lukke dørene i en del tilfeller, for eksempel av hensyn til privatlivets fred eller hvis siktede er under 18 år (§ 125). Loven er ikke laget for å skjerme folk mot at naboene får vite om en sak, men for å beskytte konkrete hensyn. Naboen kan altså vanligvis møte opp.

Retten kan også forby fotografering på vei til og fra rettsmøtet uten ditt samtykke (§ 131 a). Det hindrer pressen i å fotografere deg, men ikke naboen i å se deg.

Henrik og naboen som så politibilen

Henrik Strand (38) er siktet for grov trafikkforseelse etter en ulykke. Politiet avhører ham på stasjonen en tirsdag. En nabo, Torill, har sett at politibilen sto utenfor, og spør Henrik om hva som skjedde. Han velger å si det er en trafikksak. Torill ringer politiet for å høre om det stemmer. Politiet svarer at de ikke kan uttale seg om enkeltpersoner. Seks måneder senere settes saken opp i tingretten. Torill får høre om rettsmøtet av en felles bekjent og møter opp som tilhører. Henrik har ingen rett til å hindre henne i det. Hun hører hele tiltalen.

Hva du kan gjøre

Du bestemmer selv hva du forteller. Du har ikke plikt til å snakke om saken, verken med naboer, kolleger eller arbeidsgiver. Ønsker du å begrense hvem som får vite det, er det din egen omtale som betyr mest.

Frykter du for at offentlighet i retten vil skade deg eller andre på en måte loven tar høyde for, kan forsvareren be retten om lukkede dører eller om forbud mot gjengivelse. Retten avgjør, og kravet må bygge på vilkårene i loven. Du kan lese mer om reglene for offentlighet og navn i straffesaker.

Kort oppsummert

• Politiet kan ikke fortelle naboen at du er siktet; politiregisterloven § 23 gir taushetsplikt.
• Taushetsplikten har snevre unntak, blant annet samtykke og avverging av lovbrudd.
• Naboen kan få vite det på andre måter, for eksempel ved å se politiet eller høre om det fra andre.
• Hovedforhandlingen i tingretten er som hovedregel åpen, så naboen kan få høre om saken ved å møte opp.
• Du har ingen plikt til å fortelle naboen noe, og du bestemmer selv hva du sier.