Møteleder på generalforsamlingen: slik leder du møtet riktig
Generalforsamlingen ledes av styreleder, med mindre møtet velger en annen møteleder, som ikke trenger å være andelseier. Møteleder må sørge for at det føres protokoll over alle saker og vedtak, og at protokollen signeres av møteleder og en eier valgt av møtet. Møtet kan ikke avgjøre saker som ikke står i innkallingen, med mindre alle andelseierne samtykker eller loven gjør unntak. Vedtak krever flertall av de avgitte stemmene, og vedtektsendring krever to tredjedeler.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Møteleder på generalforsamlingen: hvem leder møtet
Etter borettslagsloven § 7-9 skal generalforsamlingen ledes av styreleder, med mindre generalforsamlingen velger en annen møteleder, som ikke trenger å være andelseier. For sameier står det samme i eierseksjonsloven § 47: styreleder leder årsmøtet med mindre årsmøtet velger en annen møteleder, som ikke trenger å være seksjonseier.
Valget av ekstern møteleder skjer i begynnelsen av møtet og krever flertall. Det kan være lurt å velge en uavhengig møteleder når styret selv er part i en strid, eller når saken er så betent at styreleder lett blir oppfattet som en deltaker.
Hva møtet kan og ikke kan avgjøre
Møteleder må holde seg til sakslisten i innkallingen. Generalforsamlingen kan ikke vedta saker som ikke er nevnt i innkallingen, med mindre alle andelseierne samtykker (§ 7-8). Loven nevner noen unntak. Den ordinære generalforsamlingen kan avgjøre saker som skal tas opp hvert år, og det kan velges styremedlemmer der noen står på valg. Generalforsamlingen kan også vedta å kalle inn til ny generalforsamling for å avgjøre forslag som er kommet i møtet.
Kommer det et forslag fra salen om noe nytt, svarer møteleder at det ikke kan avgjøres i dag, og at saken må opp på et senere møte. Skal et forslag kreve to tredjedels flertall, må hovedinnholdet stått i innkallingen.
Hvordan stemmer og flertall telles
I borettslaget har hver andelseier én stemme, selv om vedkommende har flere andeler. Andelseieren kan møte ved fullmektig, men ingen kan være fullmektig for mer enn én andelseier (§ 7-3).
Vedtak krever flertall av de stemmene som er gitt, om ikke noe annet følger av loven. Står stemmetallet likt, avgjøres saken ved loddtrekning, med mindre vedtektene sier noe annet. Endring av vedtektene krever to tredjedeler av de stemmene som er gitt (§ 7-11).
I et sameie er det slik at hver boligseksjon har én stemme i rene boligsameier. Blanke stemmer regnes som ikke avgitt, og står stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning (eierseksjonsloven § 52).
Stemmerett og habilitet i salen
Møteleder bør sjekke hvem som har stemmerett før avstemningene. Ingen kan stemme på generalforsamlingen om avtale med seg selv eller sine nærstående, eller om ansvar overfor laget for seg selv eller sine nærstående. Det samme gjelder avstemning om pålegg om salg eller krav om fravikelse (§ 7-10). I sameier står tilsvarende regel i § 48.
En andelseier kan for eksempel ikke stemme over om han selv skal svare overfor laget for noe. Det er møteleders oppgave å minne om dette, og å sørge for at stemmene fra de inhabile ikke telles.
Protokollen
Møteleder skal sørge for at det føres protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som gjøres. Protokollen skal signeres av møteleder og minst én andelseier som generalforsamlingen velger blant dem som deltar. Den skal holdes tilgjengelig for andelseierne. For sameier står tilsvarende i eierseksjonsloven § 53.
Det gjør jobben lettere å velge protokollunderskriver tidlig i møtet. Før inn resultatet av hver avstemning, med antall stemmer for og imot, og hvilke flertallskrav som gjaldt. Hvis noen blir ekskludert fra en avstemning, bør det også stå.
Slik gjennomfører møteleder avstemningene
Møteleder bør lese forslaget høyt før hver avstemning, slik at alle vet hva de stemmer over. Er det flere forslag, tas de i en rekkefølge som gir mening, for eksempel det som går lengst først. Etter avstemningen kunngjør møteleder resultatet med antall stemmer for og imot, og hvilket flertall som var påkrevd. Det som er sagt i salen, bør stå i protokollen i den grad det er nødvendig for å forstå vedtaket.
Møteleder må også holde orden på ordet. Alle som har møterett, kan be om å få uttale seg, og et møte som blir for rotete, kan gi grunn til å klage på vedtakene i ettertid.
Liv Strøm leder møtet i et borettslag med 62 andeler
Liv Strøm er valgt som uavhengig møteleder for Borettslaget Skogsdal, siden styreleder selv er part i en strid om parkeringsplasser. Det er 62 andelseiere, og 41 av dem er til stede eller representert. Én andelseier har tre andeler og har fortsatt én stemme.
Første sak er en vedtektsendring om husdyr. Liv sjekker at forslaget står i innkallingen med hovedinnhold. Det gjør det. Hun forklarer at det trengs to tredjedeler av de avgitte stemmene. Det blir avgitt 38 stemmer, og tre andelseiere har valgt å ikke stemme. 26 stemmer for og 12 mot. To tredjedeler av 38 er omtrent 25,3, så 26 er nok.
En andelseier foreslår fra salen at laget skal bytte forretningsfører. Det står ikke i innkallingen, og Liv sier at saken ikke kan avgjøres. Generalforsamlingen vedtar da å kalle inn til ny generalforsamling for å behandle forslaget. Hun skriver alt dette i protokollen, og Reidar Dahl, som møtet har valgt, signerer sammen med henne.
Kort oppsummert
- Styreleder leder generalforsamlingen og årsmøtet, med mindre møtet velger en annen møteleder, som ikke trenger å være eier.
- Møteleder følger innkallingen. Saker som ikke står der, kan bare avgjøres hvis alle samtykker eller loven gjør unntak.
- Vedtak krever flertall av de avgitte stemmene, og vedtektsendring i borettslag krever to tredjedeler.
- Møteleder sørger for at inhabile ikke stemmer i saker de ikke kan stemme i.
- Protokollen signeres av møteleder og en eier valgt av møtet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.